Det finnes flere formuleringer som gjør at jeg som styremedlem i Nord - Trøndelag Bondelag finner denne meldinga langt bedre enn den forrige. Her er det langt høyere ambisjoner for norsk matproduksjon, det synes jeg er veldig bra. Meldinga har som mål å øke matproduksjon i Norge, det gir oss aktive bønder mer langsiktige rammer. For oss er det gledelig at dere ønsker å tilby forbrukerne trygg og ren mat fra norske bønder også de neste 10 åra. Vi vil mer en gjerne bidra, om rammevilkårene gjør det mulig.
Det er også flott at den politikken som er ført etter 2005 skal videreføres, for det tar lang tid å rette opp tidligere politiske feiltrinn. Noe som gjør at vi nok ikke bare trenger en videreføring , men et kjempeløft om vi skal lykkes med å opprettholde norsk matproduksjon. I følge en nylig framlagt FAO rapport viser det seg at Norge fram til 2009, har hatt en nedgang i matproduksjonen per innbygger på 11 prosent. Det viser at Norge har blitt stadig mer avhengig av matimport og de norske naturressursene blir i stadig mindre grad utnytta. Dette er alvorlig i forhold til matsikkerheten i en klimautsatt verden. I meldinga sier regjeringen at den vil øke selvforsyningen i takt med en voksende befolkning. Det tolker jeg som en snuoperasjon. Dette lyder bra, for vi vil gjerne produsere mer mat og bidra til et forbedret klimaregnskap.
Det er flere punkter i meldingen som er positive i forhold til rammevilkårene for norsk landbruk. I meldingen står det at man ønsker å bruke handlingsrommet innenfor tollvernet,slik at vi kan ta ut mest mulig i pris på produktene. Ettersom vi på flere produkter stanger helt i taket i forhold til prisuttak på våre produkter, for å ikke bryte gjeldende handelsavtaler, er det dessverre avgjørende å få en del på tilskudd. Denne meldingen legger helt klart bedre føringer på begge punkter, noe som er forutsetning for å hele tatt ha matproduksjon i Norge.
I meldinga står det også at jordvernet styrkes, det er avgjørende for å nå produksjonsmålene. I løpet av de siste 20 årene er antallet dekar dyrka jord per innbygger i Norge redusert med 16 prosent (SSB) og er i dag blant de laveste i verden med 1,75 dekar per innbygger. Når i tillegg kun 3 % av Norges areal er dyrkbart blir vernet av matjorda essensielt. Regjeringa sier de ønsker et bærekraftig landbruk og da må vi ha et sterkt jordvern. Dette kunne dere ha styrket ytterligere med å overført myndigheten til omdisponering fra kommune til fylkesnivå. Tvungen omdisponering av matjord bryter også med eiendomsretten som er nedfelt i grunnloven. Skal matjorda vike for at dere i dag ikke vil satse på alternative måter å bygge vei?
Det er god lesning at grunnleggende prinsipper som forhandlingsretten og den norske modellen er med videre. I den norske modellen er det forhandlingspartene som legger føringene for politikken og samvirke som setter den ut i livet. Jeg synes det er flott at regjeringen har tatt inn over seg hva som har skjedd i EU hvor de har kommet fram til at samvirket er løsningen. Det er gledelig at Samvirket skal styrkes, noe som bidrar til å styrke distriktene samt sikre pris og avsetning til produsent. Samvirke skal fortsette som markedsregulator og industriaktør, det har en avgjørende rolle for norsk matproduksjon og er en forutsetning for å sikre et variert landbruk og verdiskaping over hele landet.
Meldingen legger til rette for at bøndene skal få konkurransedyktige inntektsmuligheter. Det vil helt klart sørge for rekruttering, det trengs fordi gjennomsnittsalderen på norske bønder er 50 år. Ifølge driftgranskingene er forskjellen i inntjening per time fra lønnet arbeid og gårdsdrift mer enn firedoblet siden 1991 .Dette til tross for at totalproduktiviteten i landbruket har økt med 37 % fra 1999 – 2009. Om inntekt står det følgende: «Regjeringen vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter 2005.». Som dere skjønner er ikke det nok om vi skal ta igjen gapet. Eller er det greit at matproduksjonen i dette landet skal finansieres med en jobb ved siden av, fordi dere politikere ikke innser hva det koster å produsere mat i et høgkostland som Norge?
Om regjeringen klarer å gi oss konkurransedyktige inntektsmuligheter vil vi ha mulighet til både opprettholde og øke produksjonen. Det vil gjøre at vi investere i driftapparat og jord. I meldingen står det at mer av midlene skal gå til investeringsstøtte, samtidig som landbruket skal bli mer bærekraftig. Dette skurrer grusomt i mine ører. At næringen trenger investeringsstøtte forteller at næringen ikke er bærekraftig. Den trenger økte inntektsmuligheter for å videreutvikle bedriftene, ellers vil ikke bankene være med på restfinansieringen, for vi er for stor risiko. Med bærekraftige inntektsmuligheter vil investeringsstøtte være overflødig. Investeringene bøndene gjør vil igjen gi mer inntjening til både lokale entreprenører og andre som lever av handel med bønder. Investeringer og økt produksjon vil ikke minst sikre råvarer til norsk næringsmiddelindustri og dermed sikre arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien. Kort sagt, å investere i mattrygget har positive ringvirkninger som økt sysselsetting og handel både i regionalt og lokalt.
Meldinga ønsker å satse på økt kompetanse. Regjeringa ønsker bønder som er gode på driftsledelse og agronomi. Utdanning er essensielt fordi det gir kunnskap og yrkesstolthet. I Nord- Trønderlag har mer enn halvparten landbruksutdanning. Den Nord Trønderske bonden er opptatt av å ta ut marginene. Jeg kunne godt ha tenkt meg et krav om utdanning for å drive gård, men samtidig er det få som tar høyere utdanning som har råd til eller velger å leve på 159.000 kr pr. Årsverk.
I følge Norsk landbruksøkonomisk forskning vil det kun koste mellom 3,5 – 4,5 milliarder kroner i økte jordbruksoverføringer og skjermingsstøtte å øke produksjonen med 1 % i året fram til 2030 i de mest sentrale områder av landet og på produkter som koster minst å produsere. Regjeringen har ambisjoner om å opprettholde landbruk over hele landet og dere politikere har fått med dere at landbruket ikke bare produserer trygg mat, men er viktig for næringsutviklingen i distriktene. Om regjeringen mener det dere har skrevet i meldingen må vi regne med at dere ikke bare har tenkt å produsere mat på Østlandet og i Rogaland. Landbruk over hele landet er ikke viktig bare for sysselsetting, men også for å gjøre Norge attraktivt for turister.
Meldinga sier vi skal produsere det forbrukeren etterspør. Nå har vi dramatisk underdekning på storfekjøtt og stor underdekning på melk og lammekjøtt. Smørmangelen og en nedgang i melkeproduksjonen på 20 000 millioner liter melk i år, viser at vi trenger et krisetiltak. Antallet melkebruk har gått ned med 46% fra 2001 til 2011. Antall melkeprodusenter har gått ned med over 5 % siden i fjor. Dette får ikke bare konsekvenser for tilgangen på melk og melkeprodukter til forbrukeren, men også for næringsmiddelindustrien. Om regjeringen ønsker å tilby forbrukeren våre produkt så må vi ha ett voldsomt løft på storfe, melk og lam. Tiltaka som er skissert i meldinga kan slå feil ut i forhold til det å få en effektiv næringsmiddelindustri, det håper jeg dere vil se på før tiltakene settes i verk.
Landbruksmeldinga gir håp, dette håpet kan styrkes eller knuses til våren når tilbudet fra staten legges fram. «Brekk, styrk håpet vårt, for vi vil gjerne produsere, for vi har kjærlighet til norsk mat»
Av: Inger Hovde, styremedlem i Nord-Trøndelag Bondelag