Det er ti år siden den forrige stortings-meldingen om landbruk og matproduksjon ble lagt fram av sentrums-regjeringen. Før den ble behandlet i Stortinget ble det regjeringsskifte, og Arbeiderpartiet kom til makten. De valgte å slutte seg til den framlagte meldinga, slik at det ble et bredt flertall som stilte seg bak meldinga.
Hovedfokuset i meldinga var reduserte målpriser, kompensert med skattefradrag for matprodusentene, åpning for redusert matmoms og ei ”moderat strukturutvikling” i melkeproduksjon. Kort sagt grep for å gjøre maten billigere. Litt mer bortgjemt var formuleringene om å sikre rekrutteringen, og gjøre det ”mulig for utøverne i jordbruket å ta del i inntekts- og velferdsutviklingen i samfunnet på lik linje med andre grupper”.
Hva har skjedd?
Hva har skjedd, hvilken utvikling har vi hatt? Realprisen på norske matvarer har blitt redusert, sjøl om vi har hatt en liten økning de to siste åra. Skattefradraget for jordbrukere ble innført i 2000, og har økt ganske kraftig de senere år. Fra 2001 ble det en halvering av matmomsen. I melkeproduksjon har vi hatt nesten en halvering av antall leverandører fra 1999 og fram til i dag. På disse områdene ser vi at utviklingen har gått etter de linjer som ble trukket opp for ti år siden.
Når det gjelder inntekt og rekruttering, som henger nøye sammen, vil jeg påstå at formuleringene ikke har blitt fulgt opp. Gapet mellom inntekta til bønder og andre grupper har økt, det gjør at vi sliter med rekruttering til landbruket. Dette viser at det er viktig hva som blir prioritert i et slikt dokument, det legger rammene for utviklinga.
De beste løsningene
Så inntekt og rekruttering må nå bli det viktigste når Lars Peder Brekk nå skal lede arbeidet med å med å legge langsiktige føringer for landbruks- og matpolitikken. Det er et gunstig tidspunkt for å få et godt resultat. Vi har en stabil politisk situasjon med ei nylig gjenvalgt flertallsregjering, som med forbehold om at den ikke blir sprengt av ”finansterror”, trolig blir sittende i minst fire år til.
De tre største truslene mot norsk landbruk, EU-medlemskap, en ny WTO-avtale og Fremskrittspartiet er alle relativt uaktuelle i de nærmeste åra. Dette gjør at vi kan få en diskusjon om å finne de beste løsningene, uten å frykte for at det store sammenbruddet er nært forestående.
Det er all grunn til å ta utgangspunkt i at det fortsatt er stor oppslutning i det norske folk om at vi skal opprettholde matproduksjon i hele landet, og at det i åra framover vil bli behov for mer mat både i Norge og resten av verden. Den viktigste forutsetningen for lønnsom matproduksjon i Norge, er et godt tollvern. Det er nødvendig i et land med et høgt kostnadsnivå, og naturgitte forhold som er helt forskjellig fra det industrialiserte landbruket i de beste matproduksjonsområdene i verden. Dagens WTO avtale gir oss muligheter til å beholde et tilstrekkelig tollvern, det gjelder å utnytte handlingsrommet. Fokuset må flyttes fra billig mat, til økt produksjon av mat, energi og tjenester basert på fornybare ressurser.
Forhandlingene
Jordbruksforhandlingene er det bred politisk enighet om å beholde. Men det kan være riktig å se på hvor omfattende jordbruksavtalen skal være. Som jeg ser det, har vi tre alternativer å velge mellom:
Det ene er at det blir en rein avtale om inntektsmuligheter for bønder som driver med produksjon av mat til folk og husdyr. Eller vi kan fortsette som i dag, der det hovedsakelig er en avtale om inntektsmuligheter for matprodusenter. Men som i tillegg inneholder en del virkemidler rettet mot annen næringsutvikling i landbruket, denne satsingen har lett for å bli preget av symbolpolitikk med litt klatting her og der.
Det tredje alternativet er en brei avtale for det meste av grønn næringsvirksomhet i distriktene. Der man i tillegg til hovedfokuset på inntektsmuligheter i matproduksjon kan bruke avtalen til større og mer målrettede satsinger på for eksempel skogbruk, bioenergi, Inn på tunet-tjenester og distriktsbasert reiseliv.
Landbruksmelding
Samtidig som arbeidet med stortingsmeldinga starter, skal fylkestinget i både Nord- og Sør- Trøndelag behandle landbruksmelding for Trøndelag. Der er ett av hovedpunktene å komme med innspill til nasjonal politikk. Dette blir altså den første muligheten trønderske fylkespolitikere har til å påvirke innholdet i den nye stortingsmeldinga. Jeg håper de benytter den anledningen godt. Slik kan de bidra til at landbruket, den viktigste næringa i Nord-Trøndelag, blir ei attraktiv næring for kompetente mennesker. Skal vi lykkes med det er det viktigste å fokusere på inntekt og rekruttering.
Jon Trøite
Leder i Nord-Trøndelag Bondelag