Den siste tida er det blitt kjent gjennom media at minst tre melkesamdrifter i Nord-Trøndelag har avviklet eller skal avvikle drifta. I tillegg mottar vi i Bondelaget meldinger om en rekke enkeltbrukere som gjør det samme.
Situasjonen synes svært alvorlig. Landbruksdirektør Kirsten Indgjerd Værdal hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag var tidligere i år ute og varslet at melkeproduksjonen er i krise. Muligens er det resultatene av det vi nå ser.
Ikke økonomi til å investere
Det har vært reist krav om at samdriftene må få bedre betingelser, blant annet i en leder i Trønder-Avisa og i et intervju med tidligere meieribestyrer Kjell Schive i Namdalsavisa.
Slik vi ser det, dreier dette seg ikke om økonomien i samdrifter kontra økonomien hos enkeltbrukere. Problemet er at økonomien i hele melkeproduksjonen er for dårlig. Det er kort og godt i dag ikke stor nok inntjening i melkeproduksjonen til å forsvare nyinvesteringer.
Samdriftene merker problemene først, ettersom mange av dem nylig har investert mange millioner kroner i nytt fjøs og maskinpark. Enkeltbrukere kan velge å fortsette å drive i det gamle fjøset og med gammelt utstyr. Så lenge gjelda er lav, kan drifta fortsette. Men når fjøset er nedslitt og traktoren står, er det kroken på fjøsdøra.
Beregninger viser at bøndene i år vil få et løft på i snitt 30.000 kroner. De siste fire årene har lønnstakerne og bønder hatt omtrent samme inntektsutvikling i kroner. Dermed er det ikke blitt noe tetting av inntektsgapet. Fortsatt tjener bøndene langt mindre enn andre yrkesgrupper. Samtidig øker prisen på innsatsfaktorene i landbruket, det som bonden må kjøpe inn for å holde drifta i gang.
Det var knyttet sterke forhåpninger til den rødgrønne regjeringen og en landbruksminister fra Senterpartiet. Når bøndene nå ser at det selv ikke med en slik konstellasjon er mulig å oppnå gode nok oppgjør til å tette inntektsgapet, er det lett at mismotet tar overhånd og investeringer legges på is.
Har effektivisert kraftig
Melkeproduksjonen er en av de mest arbeidskrevende produksjonene i landbruket. Kyrne skal melkes og fôres to ganger om dagen hele året, søndager så vel som juleaften. Kalver skal ha stell, syke dyr skal følges opp. Fôret skal berges, og godværsdager må utnyttes til fulle. 14-16 timers arbeidsdag er ikke uvanlig i sesongen.
Samtidig er det få, om noen, næringer som har effektivisert like kraftig som jordbruket. Noen tall fra referansebrukene illustrerer dette:
- I 2000 hadde et gjennomsnittbruk 15 melkekyr og produserte 82.000 liter melk. Bonden og familien arbeidet 3.340 timer (1,81 årsverk). Det tilsvarer en arbeidsinnsats på 2 minutt og 26 sekunder pr liter melk.
- I 2008 hadde snittbruket 20 melkekyr og produserte 129.000 liter melk. Bonden og familien arbeidet nå 3.451 timer (1,87 årsverk). Det tilsvarer 1 minutt og 36 sekunder pr liter melk.
Dette viser at arbeidsforbruket pr liter melk ble redusert med 35 prosent i denne perioden, eller om lag 4,5 prosent hvert år. Bonden har blitt mer effektiv, i tillegg har økt avdrått pr ku bidratt noe til effektiviseringsgevinsten.
Til tross for dette må stadig flere bønder hente mer inntekt utenfor gården for å få endene til å møtes. Tall viser også at investeringene går ned, gjelda pr bruk øker og egenkapitalen svekkes.
Trenger et felles løft
Nord-Trøndelag Bondelag er svært bekymret for den generelle utviklingen i melkeproduksjonen. Uten rom for investeringer, er det vanskelig å sikre rekruttering og nyskaping. Derfor må alle gode krefter gå sammen om et løft som sikrer bonden ei anstendig inntekt, rom for å investere og muligheter til ferie og fritid.
Her må alle bidra: Bonden må drive godt, Tine må sikre god utbetalingspris, Felleskjøpet må redusere kostnader, Bondelaget må bidra til best mulige rammebetingelser og politikerne må sikre og bedre rammebetingelsene. Først når alle tar i får vi et krafttak!
Av Trine Hasvang Vaag, leder i Nord-Trøndelag Bondelag