Med det rovdyrtrykket vi har i dag, kan beitedyr og rovdyr ikke leve side om side. Skal vi berge beitenæringa og bosettinga, må antall bjørn reduseres kraftig.
I løpet av høsten skal Regjeringen legge fram en ny stortingsmelding om bestandsmål for bjørn og ulv. Det er nå innspillene må komme, og det er viktig at alle berørte parter kjenner sin besøkelsestid.
Bondelaget ønsker å skape en bred allianse om en ny rovviltpolitikk. For dette angår ikke bare oss i næringa, men i høyeste grad alle som er opptatt av hvordan utmarka vår skal brukes og bli seende ut i framtida.
Vi ser nå at konfliktene mellom beitedyr og rovdyr øker. Stadig flere sauebruk legges ned, og reindriftsnæringa er truet. Problemene med bjørn flytter seg vestover. Ofte er det hannbjørner på vandring som skaper de største problemene.
Bestandsmål må endres
I dag beregnes bjørnestammen ut fra antall ynglinger. Bestandsmålet er 15 ynglinger i året i hele landet. Rovviltregion 6, som omfatter Møre- og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, er tildelt 4 ynglinger. Disse skal alle skje i Indre Namdal, avgrenset av Nordlandsgrensa, E6 og kommunegrensene mellom Snåsa og Verdal og Snåsa og Steinkjer.
Men hvordan telle antall ynglinger? Etter vårt syn er det helt umulig. Vi foreslår derfor at Regjeringen må gå bort fra et bestandsmål basert på antall ynglinger, og i stedet sette et tak på antall bjørn vi skal ha her i landet.
Bioforsk Svanhovd har utviklet et system for å telle antall bjørn og avgjøre hvilket kjønn de har ved hjelp av DNA fra ekskrementer, hår og vev. Ut fra innsamlede prøver, kunne Bioforsk identifisere 164 bjørner, 49 binner og 115 hannbjørner, i 2009.
Det skandinaviske bjørneprosjektet har utviklet en metode for å beregne hvor mange bjørnekull som blir født hvert år i Norge. Deres beregninger viser at det trolig ble født mellom 2 og 10 kull, mest sannsynlig 5,73 kull, i 2009. Av disse ble 2,3 kull født i vår region.
Forskerne mener at det skjer ei yngling pr 8,5 binner i Norge. Skal vi nå et bestandsmål på 15 årlige ynglinger, må bjørnestammen i Norge økes til 429 bjørner – med 260 prosent! Det sier seg selv at dette vil føre til ei utradering av beitenæringa i områder med rovdyr.
Med de gode metoder for telling av bjørn vi nå har fått, er tiden inne for sette et bestandsmål for antall bjørn. Vi mener at dette må settes til 80 bjørner, halvparten binner og halvparten hannbjørn. I praksis innebærer det en halvering i forhold til det antall bjørn som er dokumentert i Norge i 2009.
Vi kan i framtida ikke leve med et bestandsmål som er umulig å fastslå. Føre var-prinsippet gjør at beitenæringa vil bli den tapende part. Derfor må vi bort fra yngling og over på antall bjørn som bestandsmål. Med en metode det går an å enes om, vil også konflikten mellom beitenæringa og forvaltninga bli dempet.
Bondelaget går også inn for at hannbjørner som trekker ut av yngleområdene, skal kunne tas ut. Disse utgjør et stort skadepotensial, og har liten eller ingen betydning for reproduksjon av stammen.
Rovviltforvaltninga må skje på en slik måte at antall rovdyr og ynglinger holdes så nært bestandsmålet som mulig. Der bestandsmålet ikke er nådd, må beitebrukere og lokalsamfunnet få tid til å tilpasse seg.
Artsmangfoldet trues
Et moment i rovdyrdiskusjonen har vært lite diskutert: Hva skjer med utmarka hvis beitedyra forsvinner?
Ifølge Artsdatabanken har vi i dag 1.941 truede arter på rødlista i Norge. Av disse er over 1.000 knyttet til beiting enten i utmark eller innmark. Den største trusselen for disse artene, er opphør av beite.
Jeg vil utfordre Naturvernforbundet og andre miljøvernorganisasjoner til å sette seg inn i hva som blir konsekvensen for det biologiske mangfoldet dersom beitedyra må forlate fjellet.
Det store antall rovdyr skaper også frykt og redusert velferd for folk som bor i rovdyrtette områder. Vi kan ikke leve med en situasjon der foreldre er redde for å la ungene leke ute, eller der folk ikke tør å gå en tur i bærskogen av frykt for å støte på bjørn.
I Soria Moria II har Regjeringen lovet mye om forbedring av rovdyrforvaltningen. Med statsrådens innrømmelse i Lierne, har vi store forventninger til at lovnadene blir innfridd i den nye stortingsmeldinga.
Av Trine Hasvang Vaag
leder i Nord-Trøndelag Bondelag