Konsesjonsloven

De første norske konsesjonslovene er over 100 år gamle. Den første konsesjonsregelen ble vedtatt i 1888, og formålet den gangen var å hindre at norske arealressurser ble kjøpt opp av utenlandske storkapitalister.  I dag verner konsesjonsloven fortsatt om familielandbruket som den dominerende eier- og driftsformen i norsk jordbruk, ved at omsetning av landbrukseiendommer over en viss størrelse er regulert.

Å få konsesjon til å overta en landbrukseiendom innebærer egentlig at man er kvalifisert til å drive landbruksproduksjon.

Formålet med konsesjonsloven er å sikre videre landbruksproduksjon ved omsetning av landbrukseiendom. Når en landbrukseiendom over en viss størrelse og pris skifter eier, må den nye eieren søke kommunen om konsesjon innen fire uker etter at avtalen ble inngått eller eiendommen overtatt. Enkelt sagt kan man si at den som får konsesjon til å overta en landbrukseiendom er funnet kvalifiesert til å drive landbruksproduksjon.

I utgangspunktet er det konsesjonsplikt på alle arealressurser utenfor LNF(R)-områder. Et viktig unntak er likevel bebygd eiendom inntil 100 dekar, når full- og overflatedyrket jord ikke er større enn 35 dekar. Slike eiendommer er konsesjonsfri med mindre kommunen har innført konsesjonsplikt ved forskrift.

Det er videre gjort unntak fra konsesjonsplikten når eiendommen overdras innen nær familie. Har familieeiendommen mer enn 35 dekar full- og overflatedyrket jord, eller 500 dekar produktiv skog, må også den som overtar bosette seg på eiendommen. Dersom overtaker ikke skal bo på eiendommen må det likevel søkes om konsesjon.

Et av målene med konsesjonsloven er at bonden skal gis mulighet til å kjøpe jorda til en pris som står i sammenheng med det han eller hun kan tjene inn gjennom drift av eiendommen. Tilbake får samfunnet verdier som lokal verdiskaping, bosetting og en sikkerhet for at jorda benyttes til produksjon til mat.

Ivaretar samfunnets langsiktige behov

Konsesjonsloven skal sørge for at samfunnets langsiktige behov blir ivaretatt, og tar hensyn til det beste for miljø, bosetting, allmenne naturverninteresser, utbygging og framtidige generasjoners behov. Vern av jordbruksarealene ivaretas gjennom jordloven.

Norges Bondelag er opptatt av å videreutvikle norsk landbruk med familielandbruket som bærebjelke. Vi har lange og gode tradisjoner her til lands med at bøndene eier og bor i nær tilknytning til jorda de driver, og at kjøp av jorda kan finansieres med inntektene fra gården. Videreføring av konsesjonsloven er den viktigste forutsetningen for at vi skal kunne bygge videre på denne tradisjonen og videreutvikle et landbruk basert på den selveiende bonden og dennes familie.

Norges Bondelag mener:

• En effektiv konsesjonslov forutsetter at aktive gårdsbruk omfattes av loven. Vi mener derfor at areal- og prisgrensene for konsesjonsplikt ikke bør økes.
• Justeringer av loven forutsetter at det er sannsynlig at de mål for landbrukspolitikken som er satt av Stortinget, kan nås på en bedre måte enn i dag. 
• Konsesjonsloven skal omfatte alle arealressurser i LNFR-områder, herunder jordbruksareal, produksjonsskog og annen utmark.