Konsesjon og kvote

  • Tips en venn om denne siden

Smågris

Spredt produksjon er en forutsetning for at vi skal kunne utnytte jordressursene våre, holde mest mulig av kulturlandskapet vårt åpent og legge grunnlag for arbeidsplasser og lokal verdiskaping over hele landet. I noen sentrale produksjoner har samfunnet satt maksgrenser for produksjonen.

Konsesjonsgrensene i Norge i dag:
- Kylling: 280 000 omsette/slakta dyr
- Kalkun: 60 000 omsette/slakta dyr
- Høner: 7 500 innsette dyr
- Avlspurker: 105 innsette dyr
- Slaktegris: 2 100 omsette/slakta dyr
- Purkeringer: 53 avlspurker eller 2 100 omsette/slakta slaktegriser i satelitt. For nav i purkeringer kan det bli innvilga konsesjon for inntil 450 insette avlspurker

Dette handler ikke om å skape begrensninger for bøndene, men om å spre produksjonen på mange enheter over hele landet. Det sprer også risiko (for produsentene og markedet) om det oppstår sjukdomsutbrudd/ pålegg om nedslakting.

Husdyrkonsesjon

Maksgrensene for hvor mye som kan produseres på hvert foretak finnes i regelverket for husdyrkonsesjoner og regelverket og kvoteregelverket for ku- og geitemelk.  Husdyrkonsesjon gjelder for produksjonene kylling, kalkun, egg og svin. Dette er såkalte «kraftforkrevende» produksjoner, som betyr at dyrene i stor grad spiser kraftfòr. Det gir produksjonene større potensial for konsentrasjon enn f.eks lam- og storfekjøttproduksjon som er avhengig av beite- og grasressurser. 

Spredt produksjon er en forutsetning for at vi skal kunne utnytte jordressursene våre, holde mest mulig av kulturlandskapet vårt åpent og legge grunnlag for arbeidsplasser og lokal verdiskaping over hele landet.

En fjerning eller vesentlig heving av konsesjonsgrensene kan føre til at noen øker produksjonen utover hva markedet kan håndtere. Da konsesjonsgrensene for kylling ble dobla våren 2014 så Norges Bondelag dette som svært krevende. Det ble åpna for at produsentene kunne doble sin produksjon, uten at det var avsetningsmuligheter for kylling i markedet. Dette skaper overskudd og prisfall i markedet, som igjen presset produsenter ut av markedet.

God ressursutnyttelse

Gjennom regulering av husdyrproduksjon legger man også til rette for at gårdsbrukene kan utnytte sine ressurser på en god måte. Mange gårdsbruk i Norge har begrensninger i form av tilgang på jordbruksareal. Ressursgrunnlaget er førende for hvor mange dyr som kan beite og hvor mye husdyrgjødsel som kan spres uten at det går utover miljøhensyn. Mange gårdsbruk i Norge kombinerer flere husdyrslag og planteproduksjon. Det er en effektiv måte å utnytte gårdens ressurser på best mulig. Dersom husdyrproduksjonen konsentreres på få og store enheter vil det utfordre kombinasjonsbruka.

Melkekvote

Dersom du produserer melk fra ku eller geit er det størrelsen på kvota di som bestemmer hvor mye du kan produsere. Dagens makskvote er på 900.000 liter melk og i motsetning til husdyrkonsesjoner kan melkekvoter selges og kjøpes.

Spredning av melkeproduksjonen ivaretas også gjennom omsetningsregionene for melkekvoter. Omsetningsregionene definerer det markedet bonden kan kjøpe eller selge melkekvote. I dag tilsvarer omsetningsregionene fylkesgrensene, foruten Oslo og Akershus som utgjør en region. Det vil si at dersom en bonde i Buskerud vil selge melkekvota si, så kan hun bare gjøre det til en annen bonde i samme fylke. I stort forhindrer systemet en «melkeflyt» til fylker med bedre betingelser for melkeproduksjon, og som kan betale mer for melkekvota.

Kvotedrøftingene

Kvotesystemet legger i utgangspunktet opp til at det totale volumet melk som produseres i Norge hvert år er konstant. Det kan likevel skje endringer i både tilbud og etterspørsel som gjør det nødvendig å justere den totale produksjonen. Dette gjøres gjennom kvotedrøftinger mellom staten og næringa.  Disse drøftingene holdes hvert år og baserer seg blant annet på prognoser fra Tine på hvor mye melk som vil produseres og hvor mye markedet vil etterspørre.  Produksjonen reguleres ved å justere på det såkalte forholdstallet. Dette tallet angir hvor stor del av melkekvotene sine bonden kan produsere. I 2016 er tallet 1, altså at bøndene kan oppfylle 100 prosent av kvotene sine. Et forholdstall på 0,98 betyr at bonden kan produsere 98 prosent av kvoten, mens et forholdstall på 1,02 betyr at 102 prosent av kvoten kan produseres. Produserer bonden mer enn forholdstallet angir ilegges overproduksjonsavgift. 

Norges Bondelag mener:

  • Konsesjonsgrenser og kvoter er helt nødvendig for å videreføre et bærekraftig familielandbruk tilpasset jord- og beiteressursene over hele Norge.
  • Kvote- og konsesjonsgrenser skal være på et nivå som sørger for en tilstrekkelig og stabil tilførsel av varer til markedet, forhindrer overproduksjon og legger til rette for spredt produksjon over hele landet. 
  • Konsesjons- og kvotegrensene bør ikke heves over dagens nivå.
  • En framtidig økning i konsesjonsgrensene forutsetter som et minimum at det er markedsmuligheter og at dyrevelferd og miljø ivaretas på en bærekraftig måte.
  • Dagens 18 fylkesvise kvoteregioner for kumelk og dagens to regioner for geitemelk bør videreføres.

Relaterte artikler

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes mener avbøtende tiltak må finansieres over statsbudsjettet.

Ingen enighet om inndragning av statlig del av melkekvotene

Denne uka har Bondelaget og LMD møttes for å diskutere markedsregulator Tines forslag om at den statlige delen av omsatte melkekvoter ikke selges videre til andre melkeprodusenter. LMD og Bondelaget støtter Tines forslag, men avtalen strandet når det ikke ble enighet om finansieringen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Mandag
06
Februar

AU-møte

Tirsdag
07
Februar

Styremøte

Tirsdag
28
Februar

Fylkesårsmøte Finnmark Bondelag

Lakselv

Våre samarbeidspartnere