En bred gruppe representanter fra nærings-, forvaltnings- og kunnskapsmiljøer i Trøndelag arbeider nå med en skisse til innovasjonsprogram for landbruksnæringa i Midt-Norge. Midt-Norge er en unik region når det gjelder biologiske ressurser, både i havet og på land. Initiativet ”Innovasjon i midtnorsk landbruk" ønsker å bidra til å utnytte dette og skal gjøre trøndelagsfylkene til en fortropp i arbeidet med å videreutvikle en voksende bioøkonomi i Norge.
Fra petroleum til bioressurser
Bioøkonomi er en benevnelse stadig flere fagfolk bruker om utnyttelsen av bioressursene, og som skal etterfølge dagens petroleumsbaserte verdensøkonomi. Begrepet omfatter bærekraftig produksjon og omdannelse av fornybar biomasse til mat og helseprodukter, fiberprodukter og andre industrielle produkter, samt energi. Hensikten med det foreslåtte innovasjonsprogrammet er å utnytte nye muligheter gjennom en helhetlig utnyttelse av landbaserte, biologiske ressurser i Midt-Norge. Satsingen dekker hele verdikjeden, fra det enkelte gårdsbruk til storindustri.
Bredt samarbeid
Initiativet til programmet kommer fra Fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag og SINTEF.
–Med dette grepet bringer vi forskningsmiljøene i landbruket tettere sammen med de tyngste miljøene i landet. Dette åpner for spennende og fremtidsrettet forskning, sier landbruksdirektør Kirsten I. Værdal hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
I fjor ble temaet diskutert under bred deltakelse, og etter det har en arbeidsgruppe jobbet fram en omfattende skisse til program. I tillegg til landbruksmyndigheter, SINTEF og fylkeskommuner har det landbruksfaglige prosjektet Grønn Forskning i Midt-Norge og det offentlige nyskapingsprosjektet VRI Trøndelag bidratt til initiativet. Dette faller inn under strategiske tiltak i Landbruksmeldinga for Trøndelag. Sammen med en rekke svært sentrale forskningsmiljø innenfor landbruket har også selskaper som TINE, Nortura og SpareBank 1 SMN engasjert seg i arbeidet med programskissen, sammen med Norges Bondelag og andre interesseorganisasjoner i landbruket.
Landbruksinnspill vant gehør
Bedrifter og forskere innenfor landbruksnæringa har blitt invitert til å peke på muligheter og utfordringer knyttet til den nye bioøkonomien. Innspillene har ikke latt vente på seg. Også forskningsmiljø som ikke har en like sterk historie innenfor landbruk har vist engasjement og sier at også de har mye å bidra med innenfor landbruket.
Helhetlig
De regionale landbruksaktørene har tidligere vist at samarbeid skaper stort engasjement og gode resultater. Landbruksnæringa i Midt-Norge sitter allerede på mye forskningsbasert viten selv og solide kunnskapsmiljø. Mulighetene kan bil enda større gjennom mer samarbeid internt og med andre bransjer. Bondelagene i Trøndelag er bevisste på at landbruket stiller store krav til kompetanse. Programmet ser derfor helhetlig på de mulighetene som bioøkonomien åpner for i Trøndelag. Programmet skal styrke de greinene av landbruket som Midt-Norge har spesielle forutsetninger for. Gjennom å se spesielt på store utfordringer som går utover enkeltstående bedrifter og produkter og som må løses gjennom bredt samarbeid er målet å å skape gevinster som mange skal få del i.
Restprodukter og merverdi
Ut fra innspillene som er kommet inn, opererer programskissen med en håndfull satsingsområder. Under overskrifta "økt verdiskaping" nevnes mulighetene for å utnytte avfall og restprodukter i større grad, og for å skape økt betalingsvilje i markedet ved å fronte stedegen mat med spesielle kvaliteter. I skissen ligger også et forslag om å skape et nytt kunnskapsgrunnlag for området "landbruk og folkehelse". Og under overskrifta "økt produksjon" drøftes muligheter som spenner fra husdyravl til hogstteknikk i skogbruket. For å nevne noe. Skissen ble godt mottatt på Tenkeloft Trøndersk Landbruk i mars - et bredt møte der næring, forskningsmiljø og offentlig sektor diskuterte kompetanse og forskning i landbruket.
Framover ønsker partene å sette seg ned sammen med alle interessentene som har engasjert seg hittil, invitere flere regionale og nasjonale kunnskapsmiljø og bedrifter, og konkretisere satsingsområder, definere prosjekt og skaffe finansiering.