Avgiften som Staskog har krevd inn har rammet beiteberettigede jordbrukere i statsallmening ved oppdyrking av skogsmark - 
Utbetalingen som nå skjer kan opfattes som sannhetens øyeblikk for rettighetsforholdet mellom lokalbefolkningen og staten, skriver en av grunneierne, Halvor Hansson i Engerdal, i en epost til Norges Bondelag. - Saken viser at lokale bruksretter går foran statens eiendomsrett. Landbruksdepartementet uttalte i 2001 at tilleggsjord ikke var bruksrett, og at staten dermed kunne ta jordeie. Dette er nå satt til side gjennom utfallet av saken, slår Hansson fast.
Nå tilbakebetaler Statskog mer enn 99 % av dette til en rekke jordbrukere, med tillegg av renter. I Engerdal alene utbetales i denne omgang 400.000 kroner for til sammen 9 ulike avtaler. Beløpet vil øke til over ½ mill kroner når også avsluttede avtaler og salgsavtaler blir rettet opp. Statskog har ca 50 avtaler på statsallmenningene som skal erstattes. I tillegg et betydelig antall avtaler i statsallmenninger der Statskog ikke har hogstrett. Legger man til grunn ca 100 avtaler samlet, med samme snittbeløp som i Femund, blir samlet erstatning ca 3-4 mill kroner. Enda viktigere er det at man for framtida slipper å betale avgift.
Høyeste tilbakebetaling for en enkelt kontrakt på statsallmenningen i Engerdal er 108.000 kroner, laveste 6.700 kroner. Bare på statsallmenningen i Vågå, Langmorkje Almenning, vil erstatningen utgjøre henimot 1 mill kroner. Norges Bondelag har anmodet om at Statskog også dekker allmenningsstyrenes utlegg i saken, ettersom disse styrene ikke kan lastes for feilen som er gjort.
De siste vel 12 åreen har det vært ført en sammehengende kamp forå fjerne den omtalte avgiften. Halvor Hansson brakte på sin side saken in for Sivilombudsmannen i 2009.
- Les også: Endelig riktige prinsipper for verdi av tapt skogproduksjon
- Statskog overvurderte tapt skogproduksjon
- Ber Brekk rydde opp i årelang konflikt
- Bondelagets temaside jus og skatt
- Kontaktperson i Norges Bondelag: Ole Jacob Helmen