Arveavgift
For det første vil det beregnes arveavgift av den ”gaven” kåryter mottar i og med at kostnadsforpliktelsen knyttet til kårboligen som de tok på seg ved eiendomsoverdragelsen nå går over til kårmottaker.
Det arveavgiftsberettigede beløpet fastsettes på bakgrunn av antatte kostnader på boligen. Ut fra Skattedirektoratets innhentede opplysninger, utgjør gjennomsnittlig kostnad for boligkategoriene følgende:
Under 60 kvm kr 10 000
60 kvm – 100 kvm kr 15 000
Over 100 kvm kr 20 000
Sjablonverdien multipliseres med faktoren som fremgår av tabellen i arveavgiftsloven § 13 ”Verdsettelse av inntekstytelser”. Beløpet skal innrapporteres til Skattekontoret på lik linje med andre avgiftspliktige gaver på skjema ”melding om gaver…”, RF 1616.
Endringen av kåravtalen skal anses som en ny disposisjon som ikke påvirker tidligere arveavgiftsberegning eller kostpris/avskrivningsgrunnlag.
Nettokår
I de tilfeller hvor det er avtalt nettokår, men kåryter overtar kostnadene vil denne disposisjonen ikke medføre en ny vurdering av om 75 % vilkåret i sktl. § 9-13 er oppfylt. Overgangen skal anses som en ny disposisjon som ikke får tilbakevirkende kraft. Skattedirektoratet forutsetter at en overgang fra netto- til bruttokår ikke gis samme virkning som om bruttokår var avtalt på tidspunktet for eiendomsoverdragelsen.
Det antas at kåryter ikke vil ha fradrag for kostnader på boligen, da han ikke har mottar leieinntekter.
På kårmottakers hånd vil fordelen ved fri bolig bli beskattet som ”vederlagsfri bruk av andres eiendeler”, jf. sktl. § 5-20 (3).
Les Bondelagets brev til Finansdepartementet av 29. april 2009 og Skattedirektoratets svarbrev av 13. oktober 2009.