Regnestykket er enkelt, ifølge Kleveland: 1 dekar jord som blir brukt til produksjon av mathvete gir om lag 500 kg hvete. Til å bake et brød går det gjerne med 1/2 kg hvete. Med andre ord: et dekar matjord til vei eller kjøpesenter betyr 1000 færre brød, hvert eneste år - i all framtid. I en situasjon der Norge og verden forøvrig må øke matproduksjonen betydelig for å møte matbehovet hos en voksende befolkning.
Jordvern blir prioritert
Styret i Norges Bondelag der Bygdekvinneleder Kathrine Kleveland også er styremedlem, har vedtatt å prioritere arbeidet med jordvern inn i den nye Stortingsmeldinga og mat og landbrukspolitikk. - Det må settes mål om at det skal være minst like mye fulldyrket jord i drift per innbygger i framtiden som i dag. Ved nedbygging må det i planprosessene for eksempel kreves nydyrking av minst det dobbelte av nedbyd areal, og med muligheter for kjøp eller erstatning av tapt jord. De mest verdifulle jordbruksarealene må gis et ekstra vern, mener Bondelagsstyret.
Ansvar til fylkesmannen
- Og, understreker Kathrine Kleveland som har latt seg inspirere at arbeidet Jordvernforeningen i Vestfold legger ned, - myndighet hva gjelder jordvernet i jordloven må tilbakeføres til fylkesmannen.
Jordvern i feil retning
Til tross for at regjeringen har satt seg om mål å halvvere nedbyggingen av matjord, ble det i 2009 gitt tilatelse til at 8130 mål jord kunne under asfalt og betong. I Vestfold alene er det siden 1991 totalt omdisponert hele 15 658 dekar dyrka og dyrkbar mark etter jordloven og plan- og bygningsloven.Gjennomsnittlig er det omdisponert 824 dekar per år.
Kontaktperson i Norges Bondelag: Kathrine Kleveland.
- Hjemmesidene til Jordvernforeningen i Vestfold,
- Bondelagets temasider om areal og naturforvaltning