Gjennom mange og allsidige arbeidsoppgaver opp gjennom årene er det få som kjenner bøndene og landbruket i Møre og Romsdal bedre enn Gunnar Wentzel. Da han startet i Bondelaget i 1978, hadde han bak seg bl.a. utdanning i ”Allsidig jordbruk” ved NLH. I 1988 overtok han som organisasjonssjef etter Asbjørn Solli. Allsidighet har da også preget arbeidsoppgavene i alle disse årene. Han medgir at det har vært artig og krevende å få arbeide så bredspektret.
Bondebevegelsen
Gunnar er opptatt av hva vi kan lære av de tragiske hendelsene som rammet landet vårt i juli.
- Vi trenger demokratiske bevegelser som står opp for felles verdier. En av bøndenes styrke er evnen til å greie seg selv. Men også til å stå sammen i dugnad i stort og smått, fra lokale lag til noen av landets største selskaper.
- Går vi utenfor oss selv ser vi hva arbeiderbevegelsen har betydd for velferd og verdier. Tilsvarende bør spørre oss om hvor viktig bondebevegelsen er for våre verdier. Vi bør også diskutere hva bondebevegelsen skal stå for framover. Det er fellesskap og samling. Solidaritet. Samfunnsverdier.
En av bøndenes svakheter mener han er at landbruksorganisasjonene er veldig oppdelt og har blitt stadig mer fragmentert i ulike grupperinger.
- Vi har grupperinger for samdrifter, korn, avlslag som går ut over fag og inn i politikk. Vi trenger mer samling, og dette har faktisk bøndene i vårt område vært opptatt av så lenge jeg har arbeidet for dem, sier Gunnar Wentzel.
Stilt opp for samvirketanken
Samvirkeorganisasjonene, slik som fylkeslagets husvert Felleskjøpet, og Tine og Nortura-Gilde, har alltid stilt opp for Bondelaget.
- Som ressursmessig lillebror i landbruksfamilien har de vært fantastisk støtte for Bondelaget, som har et stort organisasjonsapparat, men som medlemsorganisasjon avgrensa ressurser i forhold til et stort arbeidsfelt. Så har også Bondelaget forsøkt å stille opp for samvirketanken. Vi har arbeidet for tilslutning til samvirket. I de siste årene har vi igjen vært opptatt av å styrke grunnlaget for vår egen kraftfôrfabrikk, Møre og Romsdal Kornsilo. Lokale Bondelag ble faktisk spurt om de ville ha kornsiloen før den ble bygget! Lokalisering av anlegg vet vi av erfaring også er lokaliserende for landbruksproduksjonen. Slakterisamvirket har vært gjennom store omstillinger. Nå må vi sikre grunnlaget for produksjon og omsetning i vårt fylke, mener den tidligere organisasjonssjefen i Bondelaget.
Han trekker fram initiativet fra Bondelagets fylkesleder Inge Martin Karlsvik nå i år for å arbeide for rekruttering av noen nye produsenter også til kornbaserte produksjoner. Fylket er sterkt på de grasbaserte produksjonene. Men vi bør også se til at om noen produsenter slutter så bør nye komme til i åra framover.
Noe av det kjekkeste
Noe av det kjekkeste med arbeidet for Norges Bondelag i Møre og Romsdal gjennom 33 år oppsummerer Gunnar Wentzel slik:
- Møtet med trivelige, engasjerte og dyktige medlemmer og tillitsvalgte har gitt inspirasjon. Høre hva som skjer i lokallaget og heime på garden. Møtet med mange fantastiske mennesker som gjør så mye både heime og i laget, og ofte i andre oppgaver for næringa og i bygda. Med imponerende samfunnskunnskap og oppdatert på det som skjer.
- Så har det gitt glede når vi har fått gjennomslag for enkeltmedlemmer eller Bondelaget sitt syn i saker. – Vi og jeg har tapt alt for mange slike saker, men også vunnet flere store og små slag.
- Det gode og tillitsfulle samarbeidet med dyktige fylkesledere, og med fylkesstyrene.
Takknemlighet
Gunnar sier det er med vemod og masse gode minner han har ønsket å slutte før han blir båret ut etter å ha arbeidet for Norges Bondelag i Møre og Romsdal siden 1. januar 1978, formelt fra 1. mai 1988 som organisasjonssjef.
- Vemodig fordi Norges Bondelag er veldrevet, og vi har store ambisjoner, store utfordringer, og står foran store endringer internt og rundt oss. Handteringa videre av Fornyingsutvalget i Norges Bondelag har vist ønske om å ta noen nye skritt på veien. Jeg slutter aldri å bli imponert: Organisasjonsarbeidet, fagligpolitisk, god økonomiforvaltning, ide-rikdom og handlingsvilje.
- Et privilegium har det vært å få arbeide for noe meningsfullt, for en sak jeg har tru på og er veldig opptatt av. Det har vært motiverende å arbeide sammen med meget dyktige kolleger, og de sentralt og rundt i landet, og stadig nye engasjerte og trivelige tillitsvalgte, sier Gunnar.
”Når sant skal sies er det et fantastisk yrke”
Når han tenker tilbake på over 33 år i Bondelaget, medgir han at arbeidet har blitt ”Allsidig jordbruk”, som linja hans het på NLH. Det har vært artig og krevende å få arbeide så bredspektret, og ramser opp en rekke arbeidsoppgaver han har syslet med:
- I alle år det faste Bondelags-arbeidet. I tillegg sekretær for Samarbeidsrådet, som omfattet Samdistribusjonsutvalget i 10 år, og Landbruksveka i Møre og Romsdal i 7 år. Studiearbeid. Utmarksnæring. Samfunns- og mediekontakt. Næringsutvikling. Alle de store verneplanene i fylket. Rovdyr. Foredrag. Aksjoner. Stands. Utferder heime og ute. Økonomi. Skatt. Hobbyjus. Ledet andre del av betongskadeprosjektet i landbruket. Masse kontakter og velvilje hos de andre samvirkeorganisasjonene og tillitsfullt samarbeid med fylkeslandbrukskontoret. Kontorledelse og organisasjonsdrift. Styrearbeid. Opplæring. Fag. Næringspolitikk.
EU-kampen
- EU-kampen før 1994 varte i 5 år. Under EU-kampen i 1994 var Nei til EU sitt kontor vegg i vegg og Bondelagskontoret ett i kampanjeperioder. Bondelaget og Felleskjøpet stilte folk til disposisjon for oppgaver for Nei til EU. Bondelaget organiserte 9 busser fra fylket til den store demonstrasjonen i Oslo i november 1994. Samarbeidsrådet stilte til disposisjon det beløpet jeg foreslo. Vi hadde også god kontakt med Sosialdemokrater mot EU (SME), minnes han.
Endret måten Bondelaget arbeidet på
Den nylig pensjonerte organisasjonssjefen mener det var flere store demonstrasjoner i Oslo som var med å endre måten Bondelaget arbeidet på. Tidligere fylkesleder Jørgen Holte fra Volda var en sentral pådriver. Det ble arbeidet mye med kampanjer rundt GATT i 8 år før EU-kampen, og nå foreløpig nye 8 år med WTO.
- Utenom jordbruksavtalene er GATT-WTO den enkeltsak vi har arbeidet mest med i møter, aksjoner og media, men vår baktanke har også vært at arbeid med internasjonale saker gjør at vi får fram mye om verdien av norsk landbruk, sier Gunnar Wentzel.
Ledermøtene
Møre og Romsdal Bondelag var et av de første fylkeslagene som tok med ledermøtene ”ut i den store verden”.
- Vi tok Ledermøtet med to busser til Sverige i 1991 for å bli mer internasjonale og få mer felles virkelighetsoppfatning blant tillitsvalgte i fylket. Ledermøtet med 56 lokallagsledere til Sveits og Østerrike i 1997 i 7 dager med fly ble så det nest billigste Ledermøtet vi arrangerte for fylkeslagets penger. Så var det Irland i 2002. Ellers har vi hatt to ledermøter til makta i Oslo i 2000 og i 2008, med besøk i Norges Bondelag, Landbruksdepartementet og Stortinget. Vi har hatt årsmøte eller ledermøte i Surnadal, Kristiansund, Åndalsnes, Molde, Stranda og Ålesund, og med innlagte utferder og gardsbesøk. Årsmøtet var i Geiranger hvert andre år i en periode. Det gjorde at familier og barn ble kjent med hverandre og bedre forstod hva vi drev med i Bondelaget, sier Gunnar Wentzel.
Vært synlig i media
At Bondelaget er synlig i media og i kontakt med politikere og opinionsdannere synes han har vært viktig for at næringa skal lykkes.
- Det har vi vel vært. Unntaket er under EU-kampen i 1994, da var ikke landbruksstoff av en eller annen grunn…... Jeg har vært opptatt av at Bondelaget skal være en organisasjon å stole på og regne med i det samfunnspolitiske arbeidet. I oppryddinga ser jeg at det har blitt mange uttalelser for Bondelaget og noen politiske parti og fylkeskommunen, pressemeldinger, artikler og leserinnlegg, og det meste har stått på trykk flere steder. Romsdals Budstikke tok i mange år mot alt. Det meste har faktisk vært på såkalt redaksjonell plass uten navn på avsender. Jeg føler mange av fylkeslederne har hatt ”klippekort” i media og NRK-M&R radio. Det har også vært god kontakt med veldig hyggelige politikere på Stortinget, fylket, ordførere og lokalpolitikere, minnes han.
9 fylkesledere
Dagens fylkesleder Inge Martin Karlsvik den niende fylkeslederen Gunnar har samarbeidet med siden han begynte i Bondelaget i 1978.
- Møre og Romsdal Bondelag har vært utrolig ”heldige” med fylkeslederne jeg har fått samarbeide med, sier den pensjonerte organisasjonssjefen, og nevner følgende fylkesledere (i parantes årstall som fylkesleder):
Karl Jostein Aandal, Rauma (1975-1981), Jørgen Holte, Volda (1981-1988), Guttorm Kjelsvik, Vestnes (1988-1991), Gunnar Waagen, Tingvoll (1991-1994), Lars Polden, Surnadal (1994-1998), Knut Aksel Thunem, Vanylven (1998-2000), Knut Sjømæling, Gjemnes (2000-2004), Arne Magnus Aasen, Tingvoll (2004-2010) og Inge Martin Karlvik, Eide (2010- ), og som har fem år bak seg i styret.
”Arbeid, ikke ære.”
Gunnar Wentzel mener det neppe blir skrevet poesi og prosa som skildrer VG-journalistene sin innsats for land og folk. Men hyllest har blitt bonden til del gjennom århundrene. Og det meste peker stadig mer i vår retning. Bonden er karakterisert av andre som verdens viktigste yrkesutøver.
- Jeg skulle så gjerne ønske vi og jeg hadde fått mer gjennomslag i mange store og små saker for fellesskapet og for enkeltmedlemmer. Noen slike tap er tungt å bære fordi jeg mener vi hadde en god og rett sak. Og det er mange saker og ideer jeg gjerne skulle ha fulgt bedre opp. Min ambisjon er at vi skulle være et fylkeskontor minst over gjennomsnittet. Vi har gode, erfarne dedikerte medarbeidere. Min egen rolleforståelse er at organisasjonssjefen skal være synlig, et skritt bak fylkeslederen, og en alltid beredt våpendrager. Vårt ansvar ute i organisasjonen er først og fremst å se til at ting skjer rundt oss, ikke at ting blir lagret inne i maskiner. Det må vi huske på. Men nye tekniske løsninger med ulike programmer på bærebar PC, e-foto, mobil, e-mail, internett og heimesider kunne kommet før!
”Heltidsbonde”
Etter over 33 år i Bondelagets tjeneste, blir nå Gunnar ”heltidsbonde” heime på garden på Strande øst for Molde.
- Jeg har vært heldig som aldri har vært sjukmeldt og håper det varer. Jeg husker perioder med lite luft igjen i dekket, særlig når jul og sommer kom. Som pensjonist er nok det jeg gleder meg mest til - å være ute og slippe og være inne og lide når sola skinner. Så skal det bli greit å få tatt igjen en del ugjort arbeid.
Gunnar Wentzel retter en stor takk for at han har fått anledning til å delta i arbeidet sammen med trivelige, engasjerte og dyktige medlemmer og tillitsvalgte, og at han har fått være med på Bondelaget. Den nylig pensjonerte organisasjonssjefen vil fortsatt være medlem i det han kaller landets største og beste desentraliserte fagorganisasjon.