Med mindre beitebruk blir ikke utmarkas evne til å produsere førsteklasses mat utnyttet. Dette får igjen følger for den økonomien til den enkelte beitebruker og reduserer mulighetene for livskraftige bygder i nærområdet til beitebrukeren.
Hedmark Bondelag vil også minne om at om lag 35 % av artene på rødlisten er knyttet til beite- og slåttemark. Majoriteten av truede vegetasjonstyper i Norge finnes i kulturlandskapet og de kulturbetingete vegetasjonstypene vi fortsatt har igjen, finnes først og fremst i utmarka. Det biologiske mangfoldet blir redusert med redusert beitebruk.
Rovviltregion 5, som er Hedmark, ble i 2010 tildelt 16,6 mill. kroner til forebyggende tiltak. Av disse midlene ble 11,8 mill. kroner brukt i løpet av året. Det ble altså stående nær 5 mill. kroner ubrukt. Disse midlene er ikke overførbare fra 2010 til 2011. Når vi vet at skadeomfanget i Hedmark er stort med følgende stort behov for forebyggende tiltak, må disse ubrukte midlene kunne overføres fra ett år til neste.
Grunnen til at midlene blir stående ubrukt er, etter det Hedmark Bondelag forstår, at det blir gitt tilsagn på tiltak som av ulike årsaker ikke blir gjennomført i det aktuelle år.
I noen områder i Hedmark er rovviltpresset blitt så stort at beiting av sau ikke lenger er forsvarlig utfra dyreetiske vurderinger. Her må Miljøverndepartementet gi midler til omstilling til annen landbruksproduksjon. Disse midlene må komme i tillegg tilforebyggende midler, da de forebyggende midlene ikke strekker til.
Hedmark Bondelag krever derfor at de forebyggende midlene som ikke blir brukt opp og som det er gitt tilsagn til, kan overføres til neste budsjettår og ikke blir inndratt som i dag. Videre krever Hedmark Bondelag egne midler til omstilling fra sauehold til annen landbruksproduksjon i spesielt rovdyrutsatte områder.
Kontakt: Einar Myki, leder i Hedmark Bondelag, 90 74 50 79, e.myki@online.no