Norsk matproduksjon må være utgangspunktet for ny landbruksmelding

Styret i Hedmark Bondelag har drøftet innholdet i den nye landbruksmeldinga og synspunktene kan du lese her.

Utgangspunktet for ei ny landbruksmelding må være norsk matproduksjon. Den nye stortingsmeldinga må sette konkrete mål for både matproduksjon og eventuelt andre oppgaver samfunnet ønsker at landbruket skal levere. De konkrete målene må defineres både på kort og lang sikt og avveies i forhold til forventet utvikling i verdens totale behov for økt matproduksjon de neste 40-50 årene. Hensynet til norsk sjølforsyningsgrad må veie tungt og den må målfestes.

Vurderinger i forhold til distriktspolitikk og bosetting vil komme som en naturlig del  av de langsiktige målene for norsk matproduksjon. Med bare tre prosent oppdyrket areal totalt i Norge, i en situasjon der det er behov for å øke matproduksjonen, sier det seg selv at vi må øke det dyrkbare arealet i Norge.

Ved å sikre landbruket lønnsomme og stabile rammebetingelser vil mange av de samfunnsmessige oppgavene og verdiene komme som en naturlig konsekvens av levende lokalsamfunn over hele landet. Den nye stortingsmeldinga må våge å mene noe om struktur og hva slags landbruk vi skal ha hvor i Norge, og kanskje også våge å si hvor i Norge det ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlig eller ønskelig å drive matproduksjon.

Likevel kan det være andre hensyn, som for eksempel til turisme, som gjør at arealer som ikke egner seg til matproduksjon, likevel ønskes holdt i hevd på et eller annet vis. Dersom det settes konkrete mål for omfanget på norsk matproduksjon og et mål for hvor mye den skal økes de neste 40-50 årene, vil det bli fart på både nydyrking, økt interesse for vedlikehold og oppgradering av eksisterende dyrket mark og en større forståelse for å unngå å omdisponere dyrket mark til andre formål.

Les hele brevet her

Kontakt: Vidar Julien, fungerende leder i Hedmark Bondelag, 95 93 31 93