Landbruket i innlandet er på mange måter et Norge i miniatyr, med jordbruksproduksjon fra de beste områdene rundt Mjøsa til nesten 1000 moh i Nord-Gudbrandsdal og Nord-Østerdal.
Vi mener at matproduksjon er fundamentet for hele landbrukets eksistens. Det må være enhver nasjons sjølskrevne rett og plikt å dekke mest mulig av eget matbehov gjennom egen produksjon.
I kommende tiår med befolkningsøkning og økt behov for mat, vil dette bli mer og mer aktuelt i et globalt perspektiv. Like viktig er det at maten produseres på en energi-, klima- og miljømessig god måte. I denne sammenheng er det også viktig at vi i størst mulig grad er sjølforsynt med råvarer til kraftfôr.
Vi mener at det i ei ny landbruksmelding må konkretiseres et mål for sjølforsyning. Vi mener det er viktig å ha en forpliktende formulering – f.eks 70 % av det totale forbruk av jordbruksprodukter på energibasis.
Et helt sentralt spørsmål i ei landbruksmelding mener vi knytter seg til rekruttering. Uten at ungdommen har tro på landbruket, går næringa en dyster tid i møte. Derfor må rekruttering, utdanning og kompetansebygging understrekes sterkt, og da må meldinga innholde offensive og positive mål for landbruket framover. Vi må få tilbake den positive kjøkkenbordspraten.
Landbruksutdanningene må sikres. Det er allikevel mange som ikke velger den veien når de er 16 år. De tar annen utdanning og får annen yrkeserfaring. Når de er +- 30 trenger de et utdanningstilbud innen landbruk. Her må det være gode tilbud på alle utdanningsnivåer.
Høyere landbruksutdanning er kostnadskrevende med relativt få studenter. Det må sikres god nok finansiering til at disse utdanningene kan utvikles og bestå i fremtiden. Her må landbruket selv ha en hånd på rattet.
I de senere åra har det vært en utrolig sterk strukturutvikling i norsk landbruk. I vårt område ser vi i økende grad at gårder på 400- 600 da med husdyrproduksjon i tillegg, blir leieobjekter. Gårdene blir boplasser, jorda og eventuell husdyrproduksjon blir leid ut. I distriktene ser vi at mer marginale arealer går ut av drift.
Når så liten del av vårt totalareal er jordbruksarealer, må de oppdyrka arealene tas vare på. Dette har sammenheng med en aktiv og god landbrukspolitikk, men det har også i stor grad sammenheng med en restriktiv mulighet for å disponere dyrket jord til andre formål.
Ved utbygging av f.eks veier som gir beslag på dyrket mark, må det stilles krav om at det blir tilrettelagt for tilsvarende nydyrking. Vi har flere konkrete tilfeller i Hedmark nå, der det vil være mulig å komme ut av prosjektet med positive bruk av dyrket areal. Det er ikke for sent, men det krever at f.eks du herr Brekk, trykker på de rette knappene.
Landbruket må sikres rammebetingelser som gir grunnlag for å forrente nødvendig kapital til vedlikehold, videreutvikling og nysatsning. I dag er det mange gårdsbruk som sliter med et eldre og til dels utdatert driftsapparat og som ikke finner det forsvarlig økonomisk å investere pga at inntjeningen er for dårlig. Vi må få på plass en økonomi som gjør dette mulig gjennom vanlige finansieringskanaler. Inntil økonomien er tilfredsstillende, må landbruket ha tilgang på kapital gjennom offensive næringsstrategier. Det må gis investeringstilskudd, rentestøtte og lån til gunstige vilkår.
Husdyrproduksjon i dag har ikke økonomi til å gi en anstendig timelønn hvis en samtidig skal betjene kapitalen til et nybygg. En slaktekyllingprodusent må med dagens vilkår, betale for å gå i fjøset de 10 første åra etter utbygging. En konkret melkeprodusent som bl.a. pga offentlige pålegg velger å bygge ut til løsdrift og samtidig kjøper kvote til en samlet produksjon på 150 tonn får av Tines økonomirådgivere presentert kalkyler som viser at han sitter igjen med 50000,- i året til dekking av arbeid. Det ser ikke noe bedre ut for robotfjøsene heller. Stordriftsfordelene blir borte i lengre transport og økt mekanisering. Slaktegrisprodusenter med nye bygg har betalt for å gå i fjøset i store deler av de to siste åra hvis de ikke har tilgang til alternative fôrmidler.
Dette går ikke lenger. Norsk landbruk drives i dag av en stor dugnadskultur!
Det må arbeides intenst med å sette et konkret inntektsmål. Vi mener at hele meldinga må ende opp i et opptrappingsvedtak for inntektsutviklingen i landbruket.
Det skal imidlertid flere redskaper til. De tre bærebjelkene vi har i dag, jordbruksavtalen, tollvernet og markedsordningene, er en forutsetning også fremover. Faller en av disse, så faller den Norske modellen!
Jordbruksavtalen utfordres av Høyresiden, tollvernet er en utfordring allerede på melk, og vil bli ytterligere presset ved en eventuell ny WTO avtale.
Landbrukssamvirke er til dels under hardt press. Det er ytterst viktig at samvirke får de rammebetingelser som er nødvendig for å kunne oppfylle rollen som markedsregulator, og det er minst like viktig av vi som bønder slutter opp om dem. Vårens runde på innfraktsording på kjøtt er første prøvesten på rammebetingelser. Vi må sørge for at Samvirke får mulighet til å gjøre jobben sin.
Hvem står for utvikling av nye produkter? Innovasjon på matvareprodukter er livsviktig i forhold til å stå imot import. Det er her den reelle konkurransen er.
Erik Kjøs tidligere direktør i HedOpp og første styreleder i Norsvin for 52 år siden skrev en kronikk i Bondebladet i desember:
Da Stortinget vedtok støtteordninger for å øke konkurransen i markedet for meieriprodukter, var et viktig utgangspunkt større valgmuligheter for forbrukeren. Interessant er det da å registrere at konkurrentenes vareutvalg stort sett er gulost, brunost, pultost og prim pakket i emballasje til forveksling lik Tines.
Norsk landbruk har hatt som mål å forsyne det norske marked i så stor grad som mulig. Med unntak av Jarlsberg-osten, har det ikke vært noe eksport å snakke om.
EU har akkurat fått økte importkvoter på bl.a. ost og kjøtt. Vi må da velge mellom å redusere produksjonen eller øke eksporten. Vi mener at norsk landbruk framover må være atskillig mer offensive i sin eksportstrategi. Det finnes gode eksempler på at dette er mulig. Det eksporteres i dag Norsk vann på Flaske fra Voss til Manhatten, og firmaet Millba produserer kaker både for det norske markedet og for eksport. Millba produserer en million kaker i uka. De har liten tollbeskyttelse på de varene i det Norske markedet.
Vi mener det er muligheter med det mangfold og de kvaliteter som norsk landbruk kan by fram. Det er spørsmål om en langsiktig satsning, innsalg og markedsføring.
Landbruksmeldinga må ta stilling til om det skal være beitende husdyr i områder med rovdyr i Norge. Dagens både og politikk, som i tillegg til dels blir trenert av Heidi Sørensen og forvaltningen, kan ikke fortsette. Vi kunne brukt hele innlegget bare på dette temaet, men jeg regner med at ministeren vet hvor han har oss her.
Oppsummering
Utgangspunktet for ei ny landbruksmelding må være norsk matproduksjon. Den nye stortingsmeldinga må sette konkrete mål for matproduksjon og andre oppgaver samfunnet ønsker at landbruket skal levere. Hensynet til norsk sjølforsyningsgrad må veie tungt og den må målfestes. Med bare tre prosent oppdyrket areal i Norge, i en situasjon med behov for å øke matproduksjonen, sier det seg selv at vi må øke, og ikke gradvis redusere det dyrkede arealet i Norge.
Ved å sikre landbruket lønnsomme og stabile rammebetingelser vil mange av de samfunnsmessige oppgavene og verdiene komme som en naturlig konsekvens av levende lokalsamfunn over hele landet.
Den nye stortingsmeldinga må ta for seg hele verdikjeden fra jord til bord. Den må også omhandle tilleggsnæringer og rammebetingelser for dette, men hovedfokus må og skal være på matproduksjon og lønnsomheten i denne.
Kontakt: Einar Myki, 2.varamedlem i Hedmark Bondelag og lederkandidat, 90 74 50 79