Hva legitimerer det Norske landbruket?

 Jeg har vondt for å finne noe som legitimerer det Norske landbruket bedre enn beitende dyr rundt om i det flotte kulturlandskapet vi gårdbrukere har brukt tusener av år på bygge opp. Beitende husdyr legitimerer også de kraftfôr baserte produksjonene, som gris og kylling.

Denne legitimiteten er i ferd med å smuldre bort.

Hvorfor det, tør vi å la dette skje?

Stortinget har vedtatt en innføring og bevaring av noen får artet, og disse skal leve i kulturlandskapet som vi har brukt lang tid på bygge opp. Dette har ført til at beitende husdyr har blitt fortrengt, til et lite hjørne av kulturlandskapet. Og resten av kulturlandskapet forfaller. Det er grender i Norge som i dag ikke har beitende husdyr igjen, ikke engang jordene blir slått. Turisme skal vist nok være redningen til de Norske bygdene. Hva er det vi selger i bygdene, jo kulturlandskapet og tradisjoner. Men hvilket kulturlandskap, de igjen grodde bygdene?

Alle spådommer tilsier at verdens befolkning kommer til å øke betydelig i nær framtid. Samtidlig har vi enorme utfordringer i forhold til energi- og klima spørsmålet. En mer tidsriktig matproduksjon enn kjøtt, basert på resurssene vi har i det Norske kulturlandskapet kan jeg ikke tenke meg.

Konklusjon

Landbruksmeldinga bør ta stilling til om det skal være beitende husdyr i områder med rovvilt i Norge. Det vil si snart over alt i landet. Dagens både og politikk, som i tillegg blir trenert av forvaltningen, kan ikke fortsette.

Den nye stortingsmeldinga må sette konkrete mål for matproduksjon og andre oppgaver samfunnet ønsker at landbruket skal levere. Hensynet til norsk sjølforsyningsgrad må veie tungt og den må målfestes.

 Hva ville jeg ha gjort?

• Regjeringen og Stortinget må følge opp sine egne vedtak.
• Innarbeidet begrepet selvforsyningsgrad og hvilken grad det skal være
• Den ny landbruksmeldinga må ta for seg hele verdikjeden fra jord til bord

Kontakt: Karstein Bergset, styremedlem i Hedmark Bondelag, 90 17 82 66