Kjøp/salg av mjølkekvoter
Hedmark Bondelag er klar over at kvotesystemet for mjølk har en lang landbrukspolitisk historie, og at det har vært et viktig virkemiddel for å få kontroll med mjølkeproduksjonen i forhold til markedspotensialet. Fylkeslaget stiller imidlertid spørsmål ved hvilke konsekvenser ordningen med kjøp og salg av mjølkekvote har for mjølkeproduksjonen i dag og ikke minst framover?
Utgangspunktet for denne saken er at vi er bekymret for økonomien for den aktive mjølkeprodusenten. Hovedproblemsstillingen slik vi ser det er at framtidige mjølkeprodusenter må betale en til dels høy pris for en produksjonsrett ved kjøp eller leie av kvote. Dagens kvotesystem fører til at bønder som ønsker å utvide sin mjølkekvote, må betale en ekstra kostnad for å få tilstrekkelig produksjonsvolum. Dette er det ikke rom for med dagens økonomi i mjølkeproduksjonen, og dette er kapital som heller burde gått til investeringer i driftsapparatet. Det er et paradoks at det for mange er nødvendig å investere i kvote for å styrke grunnlaget for investeringer, samtidig svekker dette økonomien i så stor grad at investeringene ofte ikke er økonomisk fornuftige.
Et forsiktig anslag er at det i tiårsperioden fra 2000 til 2009 er omsatt mjølkekvoter for over 2 milliarder kroner, som dermed belaster de aktive produsenter.
Mange mjølkeprodusenter går i dag inn i et samarbeid med andre produsenter gjennom en samdrift. Dette har mange positive sider, men også der er utviklingen i hovedsak at det blir flere passive deltakere og hvor det er færre av samdriftsdeltakerne som er aktivt med i drifta, og dermed gjelder de samme problemstillingene tildels for samdrifter også.
Hedmark Bondelag mener at en del av de viktigste problemstillingene over utviklingen i dagens mjølkeproduksjon er følgende:
- Rammevilkårene er ikke langsiktige og stabile nok.
- Det skapes et fordyrende mellomledd ved at aktive mjølkeprodusenter bruker sin kapital til å kjøpe/leie en produksjonsrett. Kapitalen forblir ikke hos de framtidige aktive bønder – men tilfaller passive eiere med hovedinteresser utenom garden.
- Vanskelig å forbedre økonomien for de aktive produsenter når kapital brukes til å betale for en produksjonsrett.
Hedmark Bondelag vil anmode styret i Norges Bondelag om å ta opp denne situasjonen til drøfting og vurdere om det er mulig å gjøre endringer i dagens kvotesystem til fordel for de som vil bli i næringa.
Jordleie.
Hedmark Bondelag har også diskutert situasjonen vedrørende jordleie. Vi registrerer at i flere kommuner er over halvparten av jorda bortleid, og tendensen er økende. Vi er bekymret for den sterke utviklingen vi ser i retning av at jordbrukseiendommer blir utleid – ikke bare små, men i større og større grad drivverdige eiendommer på mange hundre dekar. Dette skjer ofte i forbindelse med generasjonsskifte, og i mange tilfeller kan dette sees på som et uttrykk for at økonomien i tradisjonelt jordbruk er for dårlig, og at mange derfor legger ned driften.
Mange aktive bønder leier jord i stor utstrekning, og det leide arealet er en viktig del av deres produksjonsareal og for mange også spredeareal. Leieprisen varierer svært mye ut fra beliggenhet, egnethet, klima, kvalitet og avlingspotensialet på jorda og konkurransen om å få tak i leiejord.
Det er flere problemstillinger knyttet til leiejord. I mange situasjoner blir det betalt vesentlig mer i leie enn avlingspotensialet skulle tilsi med det resultatet at store økonomiske ressurser går ut fra garden og den aktive bonde og til en grunneier med hovedinteresser utenom garden. På samme måte som når det gjelder salg og leie av mjølkekvoter, så bidrar dette til å svekke økonomien til den aktive jordbruker. Et annet problem er at jordleier ikke har formelle rettigheter til å få forlenget leiekontrakten eller har noen form for forkjøpsrett ved et eventuelt salg.
Vi er klar over at dette er en ømtålig problemstilling. Norges Bondelag er jo selvsagt også en organisasjon som i stor grad ivaretar grunneierinteressene, og Bondelaget har mange medlemmer som har sin største interesse i det å være grunneier.
Hedmark Bondelag vil presisere at det er meget vanskelig og kanskje ikke ønskelig med reguleringstiltak på dette område. Men denne utviklingen mener vi i stor grad har sammenheng med:
- De generelle, økonomiske rammevilkår i næringa.
- Virkemiddelbruken i dagens landbrukspolitikk.
- Dagens lovverk i relasjon til landbruk.
Hedmark Bondelag vil be styret i Norges Bondelag ta opp utviklingen av jordleie til drøfting.