Leder i Foreningen Våre Rovdyr, Arne Flor, kommer i en kronikk i Hamar Arbeiderblad 8. februar med en rekke påstander om rovvilt og beitedyr som må kommenteres.
Folks grunnleggende holdning til rovdyr i norsk natur
Arne Flor viser til Norsk institutt for naturforsknings spørreundersøkelse ”Om rovdyr på landet og i byen” og skriver at: ”Et stort flertall ønsker rovdyr i norsk natur. Til og med i rovdyrutsatte områder mener to av tre at dagens bestandsmål på ulv er akseptabelt eller bør økes”. Erik Dalen, direktør i Synovate, har nær 40 års erfaring med meningsmålinger i Norge og har vurdert metodikken som er brukt i spørreundersøkelsen. Synovate, tidligere Markeds- og Mediainstituttet – MMI, har gjennomført spørreundersøkelser i befolkningen om holdninger til store rovdyr i norsk natur flere ganger tidligere. Dataene fra NINAs undersøkelse er samlet inn gjennom et webpanel og dekker dermed ikke hele befolkningen. Den eldre delen av befolkningen som ikke bruker internett er kraftig underrepresentert i datainnsamlingen. Denne gruppen vet vi er kritisk til dagens rovviltforvaltning. Videre knytter spørreundersøkelsen ikke spørsmålet om bestand til området der man bor. Dette er spesielt uheldig for spørsmål om ulv, da de fleste som svarer ikke bor i ulvesonen og vet at de uansett ikke vil få ynglinger av ulv i sine nærområder. Videre er spørsmålene stilt på en slik måte at de ikke viser folks grunnleggende holdninger til rovdyr, men hva folk kan godta og akseptere. Alt dette trekker i retning av at NINAs undersøkelse viser mer positive holdninger til rovdyr enn hva som faktisk er tilfelle.
Bidra til levedyktige rovviltbestander
Arne Flor viser i sin kronikk til at ”Stortinget har sluttet seg til målet om å sikre levedyktige bestander av ulv, jerv, bjørn og gaupe”. Det er her viktig å presisere at Norge gjennom Bernkonvensjonen er forpliktet til å bidra til levedyktige bestander av gaupe, jerv, bjørn og ulv. For arter som ulv og bjørn er det på det rene at vi biologisk sett har felles bestander med Sverige. Dom om felling av ulv i Borgarting lagmannsrett, avsagt 16.01.2008, slår fast at Norge ikke plikter å ha egne levedyktige bestander på norsk territorium, men at vi er forpliktet til å bidra til levedyktige svensk-norske fellesbestander.
Norge og Sverige deler en felles bjørnebestand som i dag teller omtrent 3500 bjørner. Begrensningene til den nasjonale rødlista kommer tydelig til syne for arter som består av bestander som holder til i flere land. Den svensk-norske bjørnebestanden er klassifisert som livskraftig i Sverige og dermed fjernet fra den svenske rødlisten, mens den i Norge er klassifisert som sterkt truet. Begrunnelsen for dette er at forskerne anslår at det holder til 3300 bjørner i Sverige mot 164 bjørner Norge. Rødlistas kunstige skille mellom Norge og Sverige bryter med biologien da den svensk-norske bjørnebestanden består av individer som vandrer rundt og parrer seg og får avkom med hverandre og er en evolusjonær enhet. Det er i følge det skandinaviske bjørneprosjektet nesten like mye bjørn i Skandinavia i dag som det var før man innførte skuddpremie på bjørn tidlig på 1800-tallet (ca. 4 750 bjørner). Det er selvfølgelig legitimt for Foreningen Våre Rovdyr å mene at vi bør ha flere bjørner i Norge, men da må bør han ikke bruke bjørnens status på rødlista som argument, for det holder ikke rent faglig.
På samme måte deler vi en felles ulvebestand med Sverige som til sammen teller mer enn 250 ulver i følge Rovdata. Den opprinnelige svensk-norske ulvebestanden ble utryddet på 1900-tallet. De ulvene som er her i dag er av russisk avstamming og er svært innavlet.
Beitebruk
Arne Flor skriver at enkelte politikeres påstand om at rovdyr har fortrengt beitebruken ikke stemmer med virkeligheten. Tall som er hentet fra produksjonsregistrene, som ligger åpent tilgjengelige på hjemmesiden til Statens landbruksforvaltning, viser at dette er helt feil. I de 13 kommunene som ligger lengst sør og øst i Hedmark fylke er antall sau og lam som er sluppet på utmarksbeite redusert fra 39 625 i 1995 til 21 937 i 2010. Dette er en reduksjon på hele 44,6 %. Til sammenlikning er reduksjonen i antall sau og lam sluppet på beite for hele landet i perioden 1995 – 2010 redusert med 11 % fra 2.2 mill til 1.97 mill. Det er riktig som Arne Flor skriver at det er flere årsaker til at sauebønder slutter med sau, men det er en klar trend at reduksjonen av antall sau på utmarksbeite er mye større i områder med mye rovdyr enn i andre områder. Vi ser også at tiden som sauen oppholder seg på utmarksbeite i områder med mye rovdyr ofte blir redusert med flere uker for å redusere faren for at sauene blir tatt av rovvilt.
Konklusjon
Norges Bondelag har sammen med seks andre organisasjoner på grunneiersiden og brukersiden laget en felles plattform hvor vi krever antall bjørn i Norge reduserer til 80 bjørner og antall ulver reduseres til tre årlige ynglinger, inkludert grenseflokkene med en faktor på 0,5. Dette er et verdivalg hvor hensynet til bygdefolk som føler frykt for store rovdyr går foran målet om å ha mange bjørner og ulver i Norge. Det er også et verdivalg hvor det å produsere sauekjøtt og storfekjøtt av norske grasressurser i utmarka går foran målet om å ha store rovdyrbestander. Verdens befolkning består i dag av om lag syv milliarder mennesker. FNs matvareorganisasjon, FAO, anslår at vi vil vokse til ni milliarder mennesker på jorda innen år 2050, og at vi innen den tid må doble verdens matproduksjon for å møte den økte forbruket av kjøtt og melkeprodukter som blant annet sprer seg til afrikanske og asiatiske land. Her må Norge ta sin del av ansvaret. I tillegg er det dokumentert at over 300 truete og nær truete arter på den norske rødlisten har en negativ utvikling på grunn av opphør av beite.
Kontakt: Einar Myki, leder i Hedmark Bondelag, 90745079