Under årets Gartnerseminar på Lillestrøm, pekte generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag på flere, framtidige muligheter for grøntnæringa i Norge - muligheter i form av
- forbrukertrender
- spesielle vekstforhold
- at norske forbrukere vil ha norske produkter,
- gjennom bedre merking, som Nyt Norge,
- samarbeid
- nye sorter og produktutvikling,
- gjennom å styrke importvernet innenfor gjeldende WTO-avtale.
Samtidig la ikke Bondelagets generalsekretær skjul på at grøntnæringa står midt oppe i en rekke utfordringer. Årets sesong har påført produsentene store tap i form av avlingsskade, både med tanke på volum og kvalitet. Et svakt tollvern er med på å presse prisene på norske produkter, noe som igjen har ført til at et fåtall av produktene har oppnådd målpris tilsvarende den som ble avtalt under årets jordbruksforhandlinger. Samtidig er grøntnæringa sårbare i maktkampen mellom kjedene i omsetningsorganisasjonene.
-Det er heller ikke tvil om, sa generalsekretær Skorge, - at grøntnæringa møter utfordringer i form av tilgang på plantemateriale og tilgangen på plantevernmidler. Skorge så imidlertid et lite lys i tunnellen i form av EUs planteverndirektiv som skal på høring neste år, og som kan innebære bedre tilgang på plantevernmidler.
Tall Bondelagets generalsekretær la fram, viser at importen av grønnsaker i 2010 for første gang var litt høyere enn salget av norske produkter. De siste 10 årene har salget av importert frukt og bær økt, mens salget av norske produkter har holdt seg stabilt over 10 år. Den samme utviklingen gjelder for salget av potet: over 10 år har slaget av norsk potet sunket, mens salget av importert potet har økt.
-Framtidas muligheter ligger i forbrukertrender, i det forhold at norske forbrukere vil ha norske produkter og i kunnskapen om hva våre spesielle vekstforhold betyr for produktkvaliteten i vid forstand, understreket Skorge som også trakk fram hva Mattilsynets undersøkelser dokumenterer i form av rester av plantevernmidler i frukt bær og grønnsaker. I 2009 viste disse tallene at
- 0 prosent av norsk produksjon hadde rester av plantevernmidler OVER grenseverdiene,
- 1,3 prosent av importert produksjon hadde rester av plantevernmidler OVER grenseverdiene,
- 29,6 prosent av norsk produksjon hadde rester av plantevernmidler UNDER grenseververdiene,
- 54,7 prosent av importert produksjon hadde rester av plantevernmidler UNDER grenseverdiene.