- Denne våren og sommere er den verste på 32 år, sier Slåttnes. Han vet at i1968 var det stor avlingssvikt i fylket. I 1995 var det også store overvintringsskader, men da ga resten av arealet god avling. Slik er det ikke i år.
- 30 prosent av arealet hadde store overvintringsskader. Resten av arealet ble pløyd, men kunne ikke sås fordi telen ikke hadde gått. Mai og juni var kalde og våte måneder, så vi fikk ikke sådd før i månedskiftet juni/juli - en måned for sent. Jorda er mettet av vann, så det blir kjøreskader på den. Nå er vi i gang med slåtten, tre uker for sent, og det fortsetter å regne. Det betyr at det blir lite ettervekst å beite på utover høsten. Noe som igjen betyr at vi trenger mer for enn vanlig, sukker Slåttnes.
Frykter nedslakting
Han frykter at mange ser seg nødt til å slakte deler av budskapen, og mange snakker om å avvikle helt.
- Økonomien i landbruket er blitt så dårlig at vi ikke tåler et uår som i år. Situasjonen varierer sjølsagt, men mange er veldig bekymret. Jeg får mange telefoner fra bønder som ikke forstår hvordan de skal klare å håndtere situasjonen.
Ønsker et fond
Det finnes erstatningsordninger for avlingssvikt, men det er egenandele rpå ordningene.
- Bøndene har ikke økonomi til å klare egenandelene, Den eneste utveien jeg ser er at Staten oppretter et fond til innkjøp av for med minimale egenandeler som berger dyra gjennom kommende vinter. Noen trenger llitt hjelp. andre trenger mye hjelp. Et krisefond er det eneste som kan redde landbruket i Troms.
Følger situasjonen nøye
Troms bondelag har sendt brev om situasjonen både til Landbruksdepartementet og til Norges Bondelag. Bondelagsleder Nils T. Bjørke er også bekynret for situasjonen.
- Vi følger situasjonen og holder kontakt med Troms bondelag. Vi har også kontakt med landbruksdepartementet, og skal bistå det vi kan for å hjelpe bøndene i Troms, sier Nils T. Bjørke.