Ikke før er han tilbake fra studietur med Innovasjon Norge i Sverige, før han reiser videre til nytt biogassprosjekt i Stavanger.
- Det er økende interesse for biogassanlegg, både som rene gårdsanlegg og som større anlegg. Norges Bondelag kommer til å jobbe med dette framover, blant annet overfor myndighetene for å få til rammebetingelser som gjør slike anlegg lønnsomme, sier Agerup.
Kommet lenger
Han var en av rundt 40 forskerer, interesserte bønder og administrativt personale som dro til Trollhä¨ttan i Sverige for å studere svenskenes erfaringer med biogassanlegg.
- Svenskene satser mer på alternative energikilder som biogass,og vindmøller enn vi gjør i Norge. De er kommet mye lenger enn oss i å bruke biogass som drivstoff, forteller Agerup.
- Men utfordringern der, som i Norge, er å få lønnsomhet inn i gårdsanlegg som fort koster 3-4 millioner kroner i investeringer. Det kreves en viss mengde gjødsel og matavfall, og en ganske stor produksjon for å få det til å gå rundt.
Et biogassanlegg kan produsere varme, drivstoff og elektrisistet fra metangassen i gjødsel og matavfall, til gårdens og nabolagets behov. Elektrisitet kan selges rett ut på strømnettet.
Økende interesse
Studieturen til Sverige innebar også en stopp i Østfold for å se på Tomb landbruksskoles biogass varmeanlegg, og hos Biofosrsk på Ås som forsker mye på biogass. Bioforsk er sentral deltaker i Norges Bondelags forskningsprosjekt:: Biogass som en den del av landbrukets verdikjede. Prosjektet tar sikte på å finne fram til tekniske løsninger som er lønnsomme, gir best mulig effekti, og en biorest som kan utnyttes som gjødsel.
Tirsdag reiser Agerup til Stavanger for å starte samarbeid med biogassutvalget til Norsk Gassforening.
- Foreningen har langt erfaring i utnyttelse av naturgass. Vi tror vi kan ha nytte av hverandre i utnyttelsen av biogass, sier Agerup.
Stort forskningsprosjekt
Norges Bondelag og Bioforsk har også en søknad inne i Norsk Forskningsråd om et stort forskningsprosjekt på 10 millioner kroner om biogass.
- Norge kan ikke leve på oljen i Nordsjøen så mye lenger. I tida som kommer må vi satse på alternative energikilder som småkraft, vindkraft og biogass. Landbruket og landbruksarealene blir sentrale i denne utviklingen. Det er viktig at vi klarer å utnytte inntekttspotensialet og beholde kontrollen over arealet. Etter som lønnsomheten stiger, vil mange andre vise interesse etter hvert,, sier Per Harald Agerup.
