Hvorfor det er slik at prosenttoll gir bedre tollvern enn kronetoll på melk, mens det er tvert om for eksempel for storfekjøtt har verken Skorge eller rådgiver Anders Huus noe klart svar på.
- Før WTO-avtalen i 1995 var grensene i prinsippet lukket for import, og landene bestemte sjøl hvilke varer de ville importere. I WTO-avtalen ble det bestemt at importvernet skulle være tollbasert, enten i kroner pr kilo eller i prosent pr kilo, regnet ut etter en nøkkel fra priser i en gitt periode, forklarer Huus.
- En fast kronetoll er mer forutsigbar enn prosenttoll som blir lavere jo lavere utgangsprisen er. For melk er det likevel sånn at importvernet blir bedre med prosenttoll, uansett om melkeprisen på verdensmarkedet blir rekordlav.
Tollvernet for lavt
Hvorfor kravet om prosenttoll kommer først nå, finnes det også svar på.
- Beskyttelsen på drikkemelk har tidligere vært god nok med kronetoll. Men i det siste har melkeprisen i Norge vært så høy at melkeprisen på norsk melk og importmelk vil være omrent den samme. Dermed blir det fare for at det norske markedet oversvømmes av utenlandsk melk. Det kan vi ikke ta sjansen på. Til det er melka et for viktig landbruksprodukt, sier Skorge.
Prosent for tre tollinjer
Jordbruksavtalen 2010 åpner for prosenttoll på tre tollinjer: For skummet og ekstra lett melk, for lettmelk og helmelk, og for fløte. Bondlaget hadde gjerne ønsket høyere tollvern også på ost og yoghurt, men det ville ikke staten gå med på. Norge har avtale med EU om nedsatte tollsatser på yoghurt og om kvote for import av ost. Tollsatser er politikk på høyt nivå. Utenriksminister Jonas Gahr Støre bekrefter overfor Nationen at han godkjente, under tvil, økt tollvern for melk, som reddet jordbruksavtalen 2010.