- Endringene og presiseringene som må gjøres i loven er for store til at det kan gjøres som merknader i stortingsbehandlingen, sier leder i Norges Bondelag, Pål Haugstad. Norges Bondelag ser behovet for å ta vare på marka som et sentralt friluftsområde for store deler av befolkningen, men mener at det også må tas hensyn til jordvernet. - Forslaget som er lagt fram er uforenlig med aktivt landbruk og vern av dyrka mark, og vil samtidig øke nedbyggingspresset i andre bynære områder, påpeker Haugstad.
Vern gjennom bruk
Formålet med loven er å ta vare på marka som et sentralt friluftsområde for store deler av befolkningen. - Landbruket representerer ingen trussel mot friluftslivet. Tvert imot bidrar denne næringen til et variert kulturlandskap med stier og veier tilgjengelig for allmennheten. Bygge- og anleggsforbud for landbruket vil derfor virke mot sin hensikt, sier Haugstad.
Økt press på dyrka mark
Norges Bondelag har under høringsprosessen på Markaloven understreket en sterk bekymring for at loven med for rigide grenser vil føre til økt press på dyrka og dyrkbare arealer utenfor markagrensen. - Et så sterkt vern av utmark i områdene rundt Oslo som loven nå legger opp til, kombinert med stadig sterkere sentralisering av befolkningen og næringslivet, vil forsterke den negative utviklingen med hensyn til nedbygging av matjorda, mener Haugstad, og han legger til at lovforslaget åpner fora at Markaloven kan utvides til å gjelde nye nærliggende områder. Dette vil legge ytterligere press på viktige landbruksområder.
Forslaget til Markalov er nå til behandling i Stortingets energi- og miljøkomité. Norges Bondelag har fulgt arbeidet med loven siden forarbeidene startet i 2007. Det er uforståelig at Miljøverndepartementet ikke har lyttet til våre og andres viktige høringsuttaler i lovforslaget.
Hovedpunkter fra Norges Bondelags høringsuttale til markaloven:
- Forbud mot bygge- og anleggstiltak må ikke gjelde for landbruket.
- Økonomisk tap som følge av vern må dekkes etter vederlagsloven.
- Loven vil føre til økt press på dyrka og dyrkbare arealer utenfor markagrensen.
- Miljøverndepartementet har i arbeidet med loven ikke overholdt utredningsinstruksen. De reelle miljømessige konsekvensene, spesielt med tanke på jordvernet, er ikke utredet slik Norges Bondelag ba om i forbindelse med høringen.
- Landbruket representerer ingen trussel mot friluftslivet. Tvert i mot bidrar denne næringen til et variert kulturlandskap med sier og veier tilgjengelig for allmennheten.
- Høringsinteressene har ikke fått uttalt seg om grensene til Markaloven, slik høringsinstansene ble lovet av departementet. Dette er uforutsigbar politikk og kritikkverdig.
Les hele høringssvaret fra Norges Bondelag.
Les kronikken "Landbruk uønsket i Oslomarka?" av Pål Haugstad, Bondelaget; Helge Evju; Norges Skogeierforbund og Benthe Løvenskiold Kveseth; Norskog.