MER om jordbrukets krav

Da faglaga i jordbruket la fram sitt felles krav i årets jordbruksforhandlinger, prioriterte laga:

• Å sikre matproduksjonsevnen
• Et inntektsløft,
• Et jordbruk som i større grad er tilpasset ressursgrunnlaget.

I kravet blir det vist til a for å opprettholde sjølforsyningsgraden fram mot 2030, må matproduksjonen i Norge øke med 20 prosent:

For å sikre at matproduksjonen skal kunne øke med befolkningsveksten må:

• arealproduktiviteten bedres, for eksempel gjennom økt grøfting
• jordvernet styrkes.
  •  hvert år blir rundt 15 000 dekar dyrka og dyrkbar jord bygd ned. Det er tvingende nødvendig med nye tiltak for å stoppe nedbygginga.
•  alt dyrka og dyrkbart areal over hele landet må utnyttes, herunder utmarksressursene til beitedyr
• antall aktive utøvere i jordbruket opprettholdes
• importvernet styrkes gjennom utnyttelse av fleksibiliteten som ligger i det norske tollregimet for å sikre norsk produksjon og foredling.
• det gis rammevilkår som gir muligheter for lønnsom matproduksjon

Grunnlaget for forhandlingene:

• kompensere for dårligere inntektsutvikling enn forutsatt i fjorårets jordbruksoppgjør
• kompensere for økte kostnader framover
• sikre kronemessig lik inntektsutvikling sammenlignet med andre grupper i samfunnet
• gi et lavinntektstillegg slik at den inntektsmessige avstanden til andre grupper blir betydelig redusert

For å sikre dette inntektsløftet må følgende premisser legges til grunn i årets jordbruksoppgjør:

• Økt budsjettstøtte som hovedpilaren. Budsjettstøtte er avgjørende for å sikre de politiske målsettingene om et landbruk med variert bruksstruktur over hele landet.
• Kostnadsveksten må i all hovedsak tas ut i markedet. Derfor må også målprisene økes.
• Importvernet er avgjørende for norsk landbruk. En overgang til prosenttoll for ost, grøntprodukter og en del andre varer vil i større grad gjøre det mulig med et høyere prisuttak

Forutsetningene

Fra 2000 til 2010 har over 22.000 jordbruksforetak med nesten 24.000 årsverk blitt effektivisert vekk fra jordbruket. Den årlige vekst i produktiviteten er beregnet til seks prosent..

Oppbyggingen av ramma

I oppbyggingen av krav til inntektsramme har forhandlingsutvalget lagt følgende til grunn:

• 3,6 prosent inntektsvekst for andre grupper i 2011 og 4,1 prosent i 2012
• En generell kostnadsvekst på 1,5 prosent i 2012, jf. Statistisk sentralbyrå
• En kostnadsvekst på ikke-varige driftsmidler i jordbruket på 2,2 prosent for 2012
• En volumreduksjon på kraftfôr og andre ikke-varige driftsmidler i jordbruket på 0,5 prosent for 2012
• En reduksjon i antall årsverk på 3,2 prosent tilsvarende 1.700 fra 2011 til 2012, jf Budsjettnemnda for jordbruket
• En prisvekst fra 2011 til 2012 på produkter uten målpris tilsvarende den generelle prisstigningen på 1,5 prosent
• En volumvekst på markedssida på 0,30 prosent.
• Et lavinntektstillegg på 17.500 kr/årsverk i 2012.

Krav til ramme
 

• Kronemessig vekst som andre grupper            18.500 kroner per årsverk
• Manglende forutsetninger 2009011                  9.200 kroner per årsverk
• Lavinntektstillegg                                            17.500 kroner per årsverk

Finansiering av ramme

• Målprisøkninger                                                    580 mill. kroner
• Budsjettmidler, varig økning kap. 1150              1875 mill. kroner
• Ledige udisponerte midler overført fra 2010          45 mill. kroner
• Virkning av økt inntekt på inntektsfradraget         100 mill. kroner