Melkebønder som investerer kommer skjevt ut

- Vi er nødt til å gjøre noe med beregningsmodellen slik at tallene blir riktige. Hvis ikke må Budsjettnemnda dele melkeprodusentene i to kategorier; De som har investert og de som ikke har det, sier fylkesleder Trine Hasvang Vaag.

Nord-Trøndelag Bondelag ber i et brev til Norges Bondelag om at Bondelaget sentalt tar tak i denne problemstillinga og bidrar til et riktig tallmateriale.

Det er beregninger utført av Per Helge Haugdal ved Landbrukets Fagsenter Namdal som er bakgrunnen for kravet. Haugdals beregninger viser at bønder som nylig har investert, kommer mye dårligere ut enn det tallene fra Budsjettnemnda viser.

Nord-Trøndelag Bondelag viser i sitt brev til at Budsjettnemnda verdsetter kapitalinnsatsen etter historisk kostpris, altså kostnaden da investeringa ble gjort med fradrag av avskrivinger.

En melkeprodusent som skal fornye driftsapparatet og investere i moderne driftsbygning, må i dag investere 3 millioner kroner pr årsverk. Det er 2,5 millioner mer enn Budsjettnemndas gjennomsnittsbonde.

De fleste som investerer, blir sittende med et gjeldsnivå på 90 prosent, ikke 50 prosent som for budsjettnemndas gjennomsnittsbruk.

Resultatet blir at melkeprodusenten sitter med ei gjeld på 2,5-3 millioner kroner som skal forrentes, i stedet for 600.000 kroner pr årsverk som Budsjettnemnda går ut i fra.

Renter og avdrag vil utgjøre 200.000 kroner. Dermed går det aller meste av inntekta på 242.000 kroner med til å dekke kapitalkostnaden med den nye driftsbygninga, påpeker fylkeslaget overfor Norges Bondelag.

- Tallene fra Budsjettnemnda, som danner grunnlaget for jordbruksforhandlingene, viser ikke et riktig bilde av virkeligheten, sier Trine Hasvang Vaag.

Nord-Trøndelag Bondelag tok opp denne saken under årsmøtet i Norges Bondelag på Lillehammer, og følger nå opp med en henvendelse til Norges Bondelag. Den skal behandles under styremøtet i Norges Bondelag som startet onsdag.

• Les hele brevet til Norges Bondelag her