Tirsdag hadde Aftenposen ën stor artikkel om storgårder på Hedmarken som forfaller på grunn av at eierne ikke ser seg i stand til å holde våningshus i hevd. Fagsjef Cesilie Aurbakken i Norges Bondelag nikker gjenkjennende til oppslaget.
- Denne artikkelen handler om storgårder, men er like aktuell for dem som eier mindre bygninger. Private eiere har problemer med å vedlikeholde vår felles kulturarv over hele landet, sier hun.
Ubyråkratisk
Fram til 2005 hadde landbruket rett til fradrag for utgifter til vedlikehold av våningshus på gårder. Denne ordningen ble fjernet da Per Kristian Foss var finansminister. Siden har Norges Bondelag arbeidet for å gjeninnføre en liknende ordning.
- Ordningen innebar lite byråkrati, var lett å administrere og lett å benytte for seg av for eiere og forvaltere av kulturarven. Dessverre ble den fjernet med den begrunnelse at landbruket ikke skulle ha noen fordeler, fortsetter Aurbakken.
Ikke fulgt opp
Siden den gang har bondelaget fortsatt å følge opp saken. I 2007 vedtok Stortinget enstemmig å be regjeringen om å gjennomgå hvilke konsekvenser borfallet av fradragsrettsen for utgifter til vedlikehold av våningshus på gårdsbruk har for å ivareta kulturarven. Videre ba Stortinget om å vurdere behovet for å finne fram til nye ordninger med tilvarende effekt.
- Dette vedtaket er dessverre ikke fulgt opp. Ikke noe er skjedd, sier Aurbakken.
Må ta grep
Hun lover at Norges Bondelag vil følge saken videre.
- Vi vil oppfordrer politikerne til å ta grep. De må se på skattepolitikken og finne en ordning som har tilsvarende effekt som den gamle. En økning i de samlede årlige tilskuddene til fredete kulturminner, vil aldri oppveie tapet av en god fradragsordning. Det må vi ha hvis ikke kulturarven skal råtne på rot, sier Cesilie Aurbakken
Kontaktperson i Norges Bondelag: