- Beslutningen om å legge ned gårdsdriften på Skaugum forteller mye om hvor vanskelig det er å få lønnsomhet i norsk landbruk. Men den forteller også at kongefamilien ikke lenger prioriterer å produsere det viktigste av alt, nemlig mat. Nå har de overlatt Kongsgården til Norsk Folkemuseum og legger ned gårdsdriften på Skaugum. Fra å ha vært en stor matprodusent, blir det nå ingenting igjen. Det er meget betenkelig i ei tid da Norge og verden trenger mer mat, ikke mindre, sier Skallerud.
Trenger mer mat
Skal Norge oppprettholde en sjølbergingsgrad på 50 prosent, må matproduksjonen i Norge de neste 20 årene økes med 20 prosent for å holde tritt med befolkningsutviklingen. I dag er vi drøye 6 milliarder mennesker i verden, i 2050 er det anslått at vi vil være mer enn 9 milliarder. Det er en global utfordring er å greie å øke verdens matproduksjon med 70 prosent de neste 40 åra for å kunne mette alle. Denne økte produksjonen må skje til tross for klimaendringer og økt konkurranse om ressursene.
Viktig og grunnleggende
Skallerud mener Kongefamilien, som forgrunnsfigurer og rollemodeller i samfunnet, har et spesielt ansvar for å vise at matproduksjon er ei viktig og grunnleggende næring i alle land og i alle samfunn.
_ Skaugum har relativt nytt løsdriftsfjøs og stor mjølkekvote. Det burde være mulig å oppnå lønnsomhet ved å se på ulike driftsformer og leiepriser på en gård som har relativt nytt løsdriftsfjøs og stor mjølkekvote. Jeg skjønner at Mette Marit og Haakon ikke kan gå i fjøset sjøl morgen og kveld, slik andre bønder gjør. Men jeg skjønner ikke at det er bedre å la driftsbygninger stå tomme framfor å fylle dem med dyr og matnyttig produksjon. Store, tomme hus forrenter seg i hvert fall ikke, sier Brita Skallerud.
Kontaktperson Brita Skallerud