Sitatet over er hentet fra Landbruksdepartementets egen forklaring knyttet til bygdeallmennings- og statsallmenningsloven som kom i 1992. I et forslag til forskrift om seter og tilleggsjord i statsallmenning, påberoper departementet seg derimot behov for en lovendring for å kunne akseptere tilleggsjord som bruksrett.
- Forunderlig, skriver Norges Bondelag i et brev til det samme departementet, - her bygger departementet sitt standpunkt på samme misforståelse som Statsskog.
- Etter at Statsskog ble omdannet til statsforetak på 1990-tallet, er det blitt vanskeligere for bruksberettigede i stasallmenninger å forholde seg til etaten. En har inntrykk av at statsforetakets strategi er å svekke landbrukets allmenningsrettigheter, og at dette forgold nå overstyrer en forsvarlig forvaltning av regelverket overfor de brukberettigede, heter det.
I brevet slår Bondelaget fast at det også er rettslig grunnlag for å hevde at nye driftsformer som opprettholdelse av fellessetre, dyrking av kulturbeite samt fulldyrking av arealer for gras- og høyproduksjon allerede inngår i bruksretten. Med andre ord at det slett ikke er behov for noen lovendring slik det er foreslått.
Her kan du lese HELE høringsbrevet om forskrift om seter og tilleggsjord mm i statsallmenning