Budsjettnemnda for jordbruket, BFJ, la i dag fram en prognose for 2010 som viser at bøndene i gjennomsnitt vil få tilnærmet lik inntektsutvikling som forutsatt i fjorårets jordbruksoppgjør. De siste oppgjørene har vært preget av betydelige etterslep som følge at den store kostnadsveksten næringa har opplevd i 2008. – Det er derfor gledelig at kostnadene later til å normalisere seg, og at forutsetningene som ble lagt til grunn i fjorårets avtale slår til, sier Bjørke.
- Men situasjonen i næringa er fortsatt den at nivået er lavt og mange sliter med dårlig likviditet og med å realisere investeringer. Dette kommer tydelig fram i materialet fra BFJ, som viser at bruttoinvesteringene har gått ned med nesten 2 mrd kroner fra 2008, legger han til.
Melkeprodusentene best utvikling
Inntektsutviklingen innenfor de ulike produksjonene viser at melkeproduksjon i kombinasjon med storfekjøtt kommer godt ut når en ser på endringen i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk. Den gjennomsnittlige endringen fra 2008 til 2010 er på 45 000 kr/årsverk. – Det samme gjelder spesialisert storfekjøttproduksjon på ammeku med en vekst på 50 000 kr/årsverk, men her ligger inntektsnivået betydelig lavere, understreker Bjørke.
Den gode utviklingen for melk og storfekjøtt forklares med god utvikling i spesielt melkeprisen kombinert med prioriteringen av budsjettmidler over jordbruksavtalen til de grovforbaserte produksjonene. Brukbart ut kommer også saueholdet med vel 30 000 kr/årsverk.
I den andre enden av skalaen er korn, kombinasjonen korn og svin, samt fjørfekjøtt som ender ut med en negativ utvikling i vederlaget til arbeid og egenkapital. Kornproduksjonen viser en nedgang på 10 000 kr/årsverk. Når det gjelder svine- og fjørfeproduksjon har de lidd under høye kraftfôrpriser og til dels vanskelige markedssituasjon og den økonomiske situasjonen i Nortura som har presset prisene.
Godt utgangspunkt for årets oppgjør
- Samlet sett for hele jordbruket gir tallmaterialet et godt grunnlag for årets jordbruksoppgjør da vi kan starte med ”blanke ark” og slippe å dekke inn et stort etterslep fra året før. I tillegg har kostnadene på viktige innsatsfaktorer en gunstigere utvikling enn tidligere. I sum gir dette en unik mulighet til å nærme seg andre grupper, sier Bjørke.
- Det er ikke nok at inntektsutviklingen følger andre grupper. Jordbruket er ei lavinntektsgruppe. Derfor må Regjeringen følge opp ambisjonene i regjeringserklæringen om å videreutvikle velferds- og inntektspolitikken for jordbruket for å redusere inntektsforskjellene mellom bøndene og andre. Det må være mulig også i år med moderasjon å prioritere grupper som henger langt etter andre, sier Bjørke.
- Kontaktperson i Norges Bondelag: Nils T. Bjørke 9015 0624
- Tallene fra Budsjettnemnda