HMS: Myndighetene tok sprengningssertifikatet fra bøndene

To års jobbing mot myndighetene for fortsatt å få beholde sprengningssertifikat klasse C for jord og skogbrukere til tross: nå har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Justis- og politidepartementet at sertifikatet skal inndras.

Norges Bondelag har gjennom flere møter og brev jobbet for at landbruket fortsatt skal få beholde sprengningssertifikat klasse C, etter at det ble kjent at et EU direktiv ønsket at færre skulle ha omgang med dynamitt. - Vi har mottatt en rekke henvendelser fra medlemmene våre hvor de har argumentert sterkt for at dette er noe de sårt trenger også i framtida, forklarer rådgiver Johannes Ingvoldstad.

I høringsbrevet som ble sendt høsten 2009 kom Norges Bondelag med flere forslag til tilpasninger, slik at landbruket fortsatt skulle få mulighet for å beholde sertifikatet.

Bondelaget foreslo blant annet å:

• Flytte fokus fra bruk til oppbevaring. Ved å få til en tryggere oppbevaring av sprengstoffet, bør en kunne imøtekomme DSBs krav om større sikkerhet rundt ordningen
• Redusere maks-grensa for rekvisisjon noe, fra dagens grense på 25 kg og 100 knall
• Kreve inndragning av sprengstoff hvis det ikke er brukt innen gyldighetsdato
• Redusere gruppa av tillatte brukere innenfor ordningen. F.eks. sette krav om å være mottaker av produksjonstilskudd i jordbruket, og/eller ha inntekt fra skogbruk i løpet av de siste fem år.
• Lage ”KSL-standarder” for oppbevaring av sprengstoff (KSL: Kvalitetssystem i landbruket)
• Innføre kompetansebevis for bruk av eksplosiver på egen eiendom – noe tilsvarende det en har for bruk av plantevernmiddel.
• Godta krav til merking av de forskjellige typer eksplosiver for sporing.
• Krav om sprengingslogg, sporingssystemet må være en del av dokumentasjonen.
• Etablere felles oppbevaringsplasser for flere brukere i et område vil kunne løse det som DSB ser som et økonomisk problem for innehavere med små mengder sprengstoff. Vi tenker oss en kommunal ordning i samarbeid med det lokale brannvesenet. Med kommunevise ordninger, vil transportbehovet kunne holdes på et lågt nivå.

-Det er i første rekke bruker og grunneier det vil gå utover at landbrukets C-sertifikat blir fjernet 1. jan. 2010. - Samfunnsnytta ved at landbruket sjøl har hatt mulighet til å utføre sprengningsarbeid blir også borte. Det er ikke bare bonde og skogbruker som tjener på at grøfterør blir lagt i riktig dybde, eller at det blir laget skogssleper med framkommelighet for jordbrukstraktor, sier rådgiver Johannes Ingvoldstad.

-Hele samfunnet ville tjent på om landbruket fortsatt hadde gjort disse oppgavene på en effektiv og kostnadsbesparende måte. Uten C-sertifikat, er bonden henvist til entreprenører for å gjøre sjøl de mest enkle sprengningsoperasjoner, noe om vil påføre landbruksnæringa nye kostnader. Det kan også bli vanskelig å få utført sprengingen på det rette tidspunktet, understreker han.

- DSB har per dags dato ikke kommet med noe konkret over hva som skal gjelde av overgangsordninger. Det som imidlertid er bestemt er at ingen får mulighet til å fornye sitt C-sertifikat lenger, sier rådgiver Johannes Ingvoldstad.
 

• Les også artikkelen: C-sertifikat ut, kompetansebevis inn
• Kontaktperson i Norges Bondelag: