Bakgrunnen for kravet fra Norges Bondelag ligger i Engerdal kommune der Statsskog har krevd en avgift som er hundre ganger for for høy i forhold til et riktig beregningsgrunnlag. - Og da er det grunn til å tro at tilsvarende feil også gjelder for utvist tilleggsjord i de andre statsallmeninger i landet, heter det i et brev Norges Bondelag har sendt landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.
Bakgrunn
Ved utvisning av dyrkingsareal i statsallmenninger til beiteberettigede, overtar disse arealet etter at Statsskog har avvirket tømmeret til eget inntekt, eventuelt til allmenningsfondet. De beiteberettigede skal derfor betale for tapt skogproduksjon på utvist dyrkingsareal.
Feil beregningsgrunnlag
Norges Bondelag har gjentatte ganger tatt opp de feilreregningene som praktiseres fra Statsskogs side overfor de beiteberettigede når verdien av tapt skogproduksjon skal beregnes:
- I en sak fra 1999 i Engerdal mellom bruksberrettigede og Statsskog som har havnet hos Sivilombudsmannen.
- I 1995 tok Bondelaget opp Statsskogs avgiftsinnkreving for utvist tilleggsjord i statsallmenningene i Nordland og Troms.
- I et brev fra november 1998 blir det slått fast at Norges Bondelag og Landbruksdepartementet er enige om at det ikke skal betales avgift for dyrkingsjord i statsallmenninger ved utvisning til beiteberettigede, kun for tapt skogproduksjon på dyrkingsarealet.
Prinippielt for beiteberettigede
- Dette spørsmålet er av prinsippiell art for beiteberettigede med utvist tilleggsjord innenfor statsallmeningene i hele Norge, slår Bondelaget fast i brevet til landbruks- ogmatminister Brekk og viser til det tidligere nevnte brevet fra 1998 (se over). Der heter det blant annet at: "Tapt skogproduksjon må beregnes konkret i hvert enkelt tilfelle. Beregningen må baseres på en skogfaglig vurdering av arealets verdi til skogproduksjon."
Samtidig blir det slått fast at det ikke skal kreves betaling for selve rettigheten som utvises til beitebrettigede.
Nye beregninger og tilbakebetaling
Skogbrukets kursinstitutt på Biri har beregnet verdien av tapt skogproduksjon i det siste tilfellet i Engerdal. Insituttet har kommet fram til en verdi for snau skogsmark (nåverdien av forventede nettoinntekter fra arealet ved framtidig skogsproduksjon pluss andre inntekter fra arealet som jakt og fiske) som dokumenterer at avgiften Statsskog krever er 100 ganger for høy.
Norges Bondelag krever derfor at:
- Statsskog blir pålagt full gjennomgang av beregningsmåten for tapt skogproduksjon på tilleggsjord i alle statsallmenninger,
- For mye innbetalt avgift skal tilbakebetales til de beiteberettigede fra utvisningstidspunktet, og at kravet IKKE blir betraktet som foreldet med bakgrunn i forhistorien og årsakent il feilberegningene fra Statsskog sin side.
- Ved framtidige utvisninger skal avgift for tapt skogproduksjon innkreves som en engangserstatning
- De som allerede har fått innkrevet for høye beløp gis anledning til å velge engangsbetaling ved etteroppgjøret.