Oppgjøret fikk i år et helt spesielt forløp med en lang periode med uformell kontakt mellom partene og kun 5 timer formelle forhandlinger 16. mai.
– Det er i utgangspunktet tre forhold som forklarer hvorfor det ble som det ble, sier generalsekretærPer Skorge. Han forklarer:
- For det første kom statens tilbud seks dager på overtid, noe som medførte at tidsskjemaet for forhandlingene var innsnevret til fem dager. Tilbudet var dårlig og ramma imøtekom på ingen måte vårt krav og de forventninger regjeringspartiene har skapt med sine landsmøteuttalelser.
Hva var alternativene? Bryte på tilbudet eller gjøre et forsøk på å røyke ut hva statens forhandlingsleder hadde av rammer. Etter vurderinger i Jordbrukets forhandlingsutvalg ble det bestemt at en ville gå rett på rammespørsmålet for å sjekke ut om det som lå der var grunnlag for formelle forhandlinger.
- Det ble opprettet uformell kontakt med staten, og i noen runder utvekslet informasjon. Dette var i praksis forhandlinger om den økonomiske ramma. I tillegg til denne uformelle arbeidsmåten ble det tatt politiske kontakter på alle plan for å sjekke ut mulighetene og legge press for å øke ramma.
- Det ble natt til 16. mai avklart på høyeste politiske nivå at den økonomiske ramma for oppgjøret var 1420 mill kroner. Ingen ting skulle være uprøvd i forhandlingene på å bedre bøndenes inntektsmuligheter i dette oppgjøret. Vi fikk i sluttrunden etter at NBS brøyt, gjennomslag for en omfordeling av om lag 100 mill kroner innenfor jordbruksavtalen som ga direkte inntektseffekt for bonden.
- Bondelagets forhandlere stod nå overfor valget mellom å ta med seg 520 mill kroner i inntektseffekt ut over tilbudet, eller bryte å sende statens tilbud til Stortinget. Vi legger ikke skjul på at beslutningen om å inngå en avtale var et svært krevende spørsmål, men vi mener ut fra en helhetsvurdering det var den beste løsningen for norsk landbruk, sier generalsekretær Per Skorge.