Fôrpolitikk

  • Tips en venn om denne siden

Storfe

I dag er kun om lag halvparten av maten vi spiser produsert i Norge. Hvis vi tar import av dyrefôr med i beregningen blir norskandelen av mat vi kjøper kun om lag 40 prosent. Jordbruksarealet over hele landet må utnyttes for å øke norsk selvforsyning.

Norges Bondelag arbeider for at jordbrukets norskproduserte fôrandel innen 2025 øker fra dagens nivå på om lag 75 prosent til 85 prosent. Økt matproduksjon på norske fôrressurser krever at vi stanser nedgangen i norsk jordbruksareal, styrker produksjonen av korn og øker bruken av gras- og beiteressursene på inn- og utmark som grunnlag for husdyrproduksjonen.

Norsk jordbruksareal synker. Fra 2003 til 2013 er det en nedgang fra på 5 prosent fra 10.3 til 9.8. mill dekar. Det har vært en omlegging av korn til grasproduksjon på Østlandet og grovfôrarealet er tatt ut av drift på Vestlandet og i Nord-Norge. I tillegg omdisponeres matjord til andre formål, som bolig og næringseiendom.  (Lenke til jordverntekst).

Norges Bondelag jobber for å øke den norskproduserte andelen av fôret i norsk husdyrproduksjon fra 75 prosen til 85 prosent innen 2025.

Arealene som det dyrkes korn på er redusert. Samtidig går kraftfôrforbruket opp på grunn av mer bruk av kraftfôr i mjølkeproduksjonen og vekst i kraftfôrbasert husdyrproduksjon, som svin, egg og kylling. Det gir økt import av råvarer til kraftfôr. Produksjonen av fôrmidler som grunnlag for husdyrproduksjonen må økes med mål om å redusere fôrimporten. Da økes selvforsyningen og vi blir mindre avhengig av import.

Det må stimuleres til økt bruk av beite og gras, såkalt grovfôr, til mjølkeproduksjon, storfe- og sauekjøttproduksjon. Der det er egna klima for det må det dyrkes korn både til fôr og matmel. 

Norges Bondelag har nedsatt en egen arbeidsgruppe som fram mot 2020 blant annet skal se på politiske virkemidler som kan bidra til at norskandelen i fôret øker.

Norges Bondelag mener:

  • Vi må øke matproduksjonen på norske fôrressurser
  • For å stimulere til økt korndyrking må kornprisen trappes opp innenfor rammen av et velfungerende tollvern.
  • Kornøkonomien må bedres ved:
    • å stimulere til økt mengde og kvalitet i kornproduksjonen
    • tilskuddsordninger for mindre skifter
    • økte investeringsmidler til dreneringstiltak, og tørkings- og lagerkapasitet
  • Målrettet bruk av budsjettmidler må stimulere til økt utnytting av grovfôrareal, særlig i distrikter med tilbakegang i jordbruksarealet
  • Prisnedskriving må benyttes som ett av flere virkemidler for å sikre bruken av norsk korn i kraftfôret og konkurransekraften til norsk husdyrproduksjon
  • Geografisk utjevning av kraftfôrpris må sikres gjennom styrket frakttilskudd
  • Det må stimuleres til økt kvalitet i fôrproduksjonen og økt norsk proteinproduksjon, bl.a gjennom faglige tiltak og rådgivning

 

Relaterte artikler

Lars Petter Bartnes

- Ikke det landbruket vi vil ha

- At jordbruk handler om å bruke jorda, er sjølsagt for de fleste. Dessverre er ikke regjeringa vår så opptatt av det, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Trond Ellingsbø hjelper besøkende med quizen.

Mange ville vite mer om gras og mat

Vi har trukket to vinnere av quizen på Bondelagets stand på Matstreif forrige helg. Tema på Bondelagets stand i år var gras, og mat som vi får fra dyr som spiser gras.

Kyr, foto: Øystein Moi.

Tang og tare på forbrettet til Dagros

Hver måned legger et fullastet skip med soyabønner fra Brasil til kai i Fredrikstad. Soya er blitt en viktig ingrediens i det norske kraftfôret. Et aktuelt spørsmål i dag er om vi kan bli mer selvforsynte.

Svein Guldal

Norge er blitt mer sårbart

Klimaendringene er, dessverre, kommet for å bli. Mer, og mer intens nedbør, jordras, sørperas, steinsprang og økende gjennomsnittstemperatur nasjonalt endrer betingelsene for nasjonal matproduksjon.

Dette skjer i Norges Bondelag

Mandag
06
Februar

AU-møte

Tirsdag
07
Februar

Styremøte

Tirsdag
28
Februar

Fylkesårsmøte Finnmark Bondelag

Lakselv

Våre samarbeidspartnere