Norges Bondelag arbeider for at jordbrukets norskproduserte fôrandel innen 2025 øker fra dagens nivå på om lag 75 prosent til 85 prosent. Økt matproduksjon på norske fôrressurser krever at vi stanser nedgangen i norsk jordbruksareal, styrker produksjonen av korn og øker bruken av gras- og beiteressursene på inn- og utmark som grunnlag for husdyrproduksjonen.

Norsk jordbruksareal synker. Fra 2003 til 2013 er det en nedgang fra på 5 prosent fra 10.3 til 9.8. mill dekar. Det har vært en omlegging av korn til grasproduksjon på Østlandet og grovfôrarealet er tatt ut av drift på Vestlandet og i Nord-Norge. I tillegg omdisponeres matjord til andre formål, som bolig og næringseiendom.  (Lenke til jordverntekst).

Norges Bondelag jobber for å øke den norskproduserte andelen av fôret i norsk husdyrproduksjon fra 75 prosen til 85 prosent innen 2025.

Arealene som det dyrkes korn på er redusert. Samtidig går kraftfôrforbruket opp på grunn av mer bruk av kraftfôr i mjølkeproduksjonen og vekst i kraftfôrbasert husdyrproduksjon, som svin, egg og kylling. Det gir økt import av råvarer til kraftfôr. Produksjonen av fôrmidler som grunnlag for husdyrproduksjonen må økes med mål om å redusere fôrimporten. Da økes selvforsyningen og vi blir mindre avhengig av import.

Det må stimuleres til økt bruk av beite og gras, såkalt grovfôr, til mjølkeproduksjon, storfe- og sauekjøttproduksjon. Der det er egna klima for det må det dyrkes korn både til fôr og matmel. 

Norges Bondelag har nedsatt en egen arbeidsgruppe som fram mot 2020 blant annet skal se på politiske virkemidler som kan bidra til at norskandelen i fôret øker.

Norges Bondelag mener:

  • Vi må øke matproduksjonen på norske fôrressurser
  • For å stimulere til økt korndyrking må kornprisen trappes opp innenfor rammen av et velfungerende tollvern.
  • Kornøkonomien må bedres ved:
    • å stimulere til økt mengde og kvalitet i kornproduksjonen
    • tilskuddsordninger for mindre skifter
    • økte investeringsmidler til dreneringstiltak, og tørkings- og lagerkapasitet
  • Målrettet bruk av budsjettmidler må stimulere til økt utnytting av grovfôrareal, særlig i distrikter med tilbakegang i jordbruksarealet
  • Prisnedskriving må benyttes som ett av flere virkemidler for å sikre bruken av norsk korn i kraftfôret og konkurransekraften til norsk husdyrproduksjon
  • Geografisk utjevning av kraftfôrpris må sikres gjennom styrket frakttilskudd
  • Det må stimuleres til økt kvalitet i fôrproduksjonen og økt norsk proteinproduksjon, bl.a gjennom faglige tiltak og rådgivning