Kulturlandskapstilskuddet skal bidra til at kulturlandskapet ivaretas gjennom aktiv drift. –Ved å fjerne kravet om at arealet må brukes til beitedyr eller annen landbruksproduksjon, undergraver myndighetene formålet, mener Tangen. Han frykter at jordeiere ikke vil leie ut jorda til bønder, men heller skjøtte jordene ved en enkel grasklipp og få statlig tilskudd for det.
– 46% av den jorda som bøndene bruker eies av andre. Hvis grunneiere nekter utleie av jorda, vil bøndene havne i en fryktelig knipe, sier Tangen. – I mange områder i Finnmark er det ikke mer dyrkbart areal tilgjengelig. Små landbrukseiendommer betyr til sammen mye for at en bonde skal ha nok jord, mener Tangen. – I andre områder som Alta, er det allerede i dag kamp om arealene mellom bøndene. Det vil være uheldig om et titalls jordeiere ikke vil leie ut på grunn av det foreslåtte endringa, sier Tangen.
Tangen mener at Finnmarksbøndene ikke kan øke matproduksjonen uten at andelen dyrka mark økes i Finnmark. Kun 1,4 % av Finnmark egner seg for dyrking og så lite som 0,2 % av fylket er dyrka opp. - Hvis grunneiere nå skal gis tilskudd til å slå graset sitt selv, er jeg redd at enda mindre areal blir brukt til matproduksjon, sier Tangen.
Til tross for at det har skjedd en avvikling av over 40 % av gårdsbrukene i Finnmark siden årtusenskiftet, har jordbruksarealet bare blitt redusert med en tiende del i samme periodene. Dette betyr at gårdene har blitt større.
– Jeg tror Finnmarksbonden nå stanger i taket, for hvor langt det kan effektiviseres. Vi har naturgitte forhold som begrenser utviklinga, og som teknologi og mekanisering ikke kan motvirke. Derfor blir det ekstra viktig å gi små og mellomstore bruk mulighetene til å drive videre. Det vil være et langt bedre tiltak for kulturlandskapet å sørge for at familiebruk gis gode nok rammebetingelser til å drive videre, enn å gi grunneiere penger for å skjøtte sine arealer, avslutter Ola Tangen.
Kontaktperson Ola Tangen tlf 41 55 44 67.