Formålet med ordningen er å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske forhold eller klimatisk avledede forhold som det ikke er mulig å sikre seg mot, f.eks tørke eller store nedbørsmengder. Ordningen er ikke ment å gi en erstatning som er så høy at man vil kunne få samme inntekt som om skade ikke hadde oppstått.
For avlingssvikt på jord- og hagebruksvekster kan det gis erstatning når det oppstår svikt i et foretaks avling på rot av mat- og fôrvekster, småplanter til produksjon av mat og fôr, samt såvarer og settepoteter.
Avlingssvikt regnes som redusert avlingsmengde i forhold til gjennomsnittsavling på det arealet som foretaket nytter til den aktuelle vekstgruppe. En må gi melding til kommunen (landbrukskontoret) når avlingssvikt oppstår eller når en kan anta at slik svikt vil oppstå, og uansett i god tid før innhøsting.
Det er en egenandel på 30 prosent, dvs. at avlingssvikten må være mer enn 30 prosent før en kan få noe som helst erstatning. Minste erstatning som betales ut er 5.000 kroner og maksimal erstatning er 500.000 kroner.
Avlingssvikten regnes ut for hver vekstgruppe. En har følgende vekstgrupper:
- Grovfôr: fulldyrket eng, overflatedyrket engareal til slått og beite, innmarksbeite, nepe, kålrot til fór, fórbete, raigras, fórraps, fórmargkål, grønnfórnepe og øvrige grønnfór- og silovekster,
- Korn: hvete, rug, rughvete, bygg, havre, oljevekster, erter og bønner til konservering, engfrø og annet frø til modning, korn til krossing
- Poteter: alle sorter poteter
- Grønnsaker: matkålrot og grønnsaker på friland inkl. urter og karve
- Frukt og bær: epler, pærer, plommer, moreller, kirsebær, jordbær, andre bær samt planteskoleplanter og småplanter til produksjon av mat eller fôr.
Hvordan beregnes avlingssvikten?
Avlingssvikten beregnes for hver vekstgruppe, og det er ulike søknadsskjemaer for hver vekstgruppe. Ved skade på vekster i flere vekstgrupper beregnes erstatningen særskilt for de enkelte vekstgrupper. For et foretak som har flere ulike vekster, kan det godt hende at disse har tålt nedbørsmengdene ulikt. For eksempel kan det hende at kornet har klart seg bedre enn f.eks potetene og grønnsakene. En kan derfor få betydelig avlingssvikt av de to vekstgruppene poteter og grønnsaker, men ikke vekstgruppe korn. En vil da være berettiget erstatning for potetene og grønnsakene, men ikke for kornet.
For å komme fram til avlingssvikten gjøres følgende:
Først beregnes gjennomsnittsavlinga i kg per dekar for hver enkelt vekst i hver vekstgruppe. Dette gjøres for de siste 5 år før skadeåret. Man må derfor for hver vekst oppgi arealet, totalavlinga og avlinga i kg/dekar. Deretter skal avlingsnivået for hver vekst utregnes i prosent av normalårsavling for den enkelte vekst i regionen.
