Det var Nesset Bondelag som hadde fremma saka til fylkesårsmøtet i Bondelaget omstøtte til skånsom utbygging av småkraft/mini/mikro kraftverk i landskapsvernområder. Styremedlem i Nesset Bondelag, Olav Rød, presenterte saka i årsmøtet (Sjå ordlyden på forslaget frå Nesset BL lenger nede på sida).
I den vedtekne uttalen frå fylkesårsmøtet vert det vist til at lokal kraft basert på fornybar energi reduserer presset på overføringsleidningar. Dei indre bygdene våre har trass i store ressursar nedgong i folketalet og prekært behov for ny næringsaktivitet. Småkraftverka fører til satsing på fjøs og at dei unge blir svært interesserte i å ta over garden. Dei fleste vassdraga har også tidlegare vore viktige for gardsbruka og kommunane, til kvern, sagbruk og kraftverk.
Då dei store verneområda vart oppretta var det semje om at vernegrensene skulle gå over grensa for økonomisk produktiv skog. Vassinntak til småkraftverk var diverre ikkje ei aktuell problemstilling før i dei siste vedtekne verneplanane. I dag er mykje av dei indre fjellstroka med store vasskraftressursar verna langt ned i fjellsidene. I alt er 28 prosent av Møre og Romsdal verna etter Naturvernlova som er til hinder for regulering av vassdrag.
Møre og Romsdal Bondelag viser til at vårt fylke er mellom dei som har størst ressursar for småkraftutbygging. Småkraftverk vil normalt vere elvekraftverk som fører vatnet tilbake utan å regulere vassdraget. Difor ber årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag om at fylkeskommunen tek reglane opp med sentrale styresmakter.
Forslag frå Nesset bondelag:
Forslaget frå Nesset Bondelag om støtte skånsom utbygging av småkraft/mini/mikro kraftverk i landskapsvernområder, hadde følgende ordlyd:
Pr 3. mai 2002 ble forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 5, vern av Eikesdalsvatnet landskapsvernområde fastsatt. Landskapsvernet har som formål å;
Formålet med opprettelsen av Eikesdalsvatnet landskapsvernområde er å:
- Ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, med tilhørende planteliv og dyreliv, der kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk stedvis utgjør en del av landskapets egenart.
- Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein til rike løvskoglier langs Eikesdalsvatnet.
- Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer.
Som en konsekvens av landskapsvernet, er i all hovedsak majoriteten av mulige kraftverksmuligheter iht. NVE rapport nr. 19 – 2004 i dette eksemplet, Nesset kommune, rammet.
Landskapsvern legger sterke begrensninger på utvikling av lokal verdiskapning i distriktene, uten at dette er kompensert på noen måte. Fordeler med skånsom kraftutbygging er: Sysselsetting (bygging og drift), midler til annen investering i området (grunneiernes overskudd), skatteinngang til myndighetene, stabile inntekter, opprettholdelse av bosetning med mer.
De fleste vassdragene i verneområdene har også tidligere vært svært viktig for næringsgrunnlaget til gårder og bosetting. Nevner her spesielt til kvern og til strømproduksjon.
Småkraftverksutbygging har etter regulativer og oppfølgning fra NVE blitt introdusert i naturlandskapet på en skånsom måte. Dette innebærer at grunneiere og kommune yter godt av å kunne utnytte sine gitte ressurser uten rammesatte begrensninger uten at forvaltningen kan få vist sitt skjønn. Av den grunn er det viktig å få innarbeidet i bestemmelsene i Landskapsvernområdene at Forvaltningen gis mulighet til å gi tillatelse til skånsomme småkraftverksutbygginger innenfor definert landskapsvern.
Forklaring på hva skånsom småkraftutbygging kan være:
- Vannet ledes fra inntaket gjennom tunnel i fjellet til kraftstasjonen/turbinene. Det er da ingen synlige rørgater og kraftstasjonen er bygd på en måte som passer inn i terrenget.
- Minstevannføring i vassdraget.
- Inntaket er et inntak i elva. Ingen stor demning.
- Ingen vei/skogsvei ved siden av vassdraget.
- Inngrep som skaper sår i landskapet under utbyggingsperioden tilordnes til samme stand som før utbyggingsperioden.
- Vannet som ledes til turbinene kommer ut igjen i samme vassdrag.