Eiendomspolitikk

  • Tips en venn om denne siden

Våronn

Jordbruk dreier seg om nettopp bruk av jord til produksjon av mat. Denne jorda er en naturressurs på samme måte som petroleum, vannkraft, mineraler, fisk og skog.

Fakta om norske landbrukseiendommer:
- I 2015 var det 185 000 landbrukseiendommer i Norge, av disse hadde 96 prosent personlig eier.
- 60 prosent av eiendommene besto av både jordbruksareal og produktivt skogareal.
- Personlige eiere eide 97 prosent av jordbruksarealet og 80 prosent av det produktive skogarealet.
- Årlig skifter om lag 5 prosent av landbrukseiendommene eier.
- På 9 år har gjennomsnittlig kjøpesum for landbrukseiendommer omsatt i fritt salg økt med 80 prosent.
(Kilde: SSB)

I Norge har vi tradisjon for personlig eierskap, at det er bonden som selv eier og driver gården. Denne organiseringa er bakgrunnen for at vi har et mangfold av små og store gårder over hele landet. Landbrukseiendommer er ikke som alle andre eiendommer. De sørger for å dekke et av befolkningas primærbehov, og konsesjonsloven er samfunnets verktøy for å ha kontroll med hvem som eier disse eiendommene og at de blir brukt til matproduksjon.

Norges Bondelag er opptatt av å videreutvikle norsk landbruk med familielandbruket som bærebjelke.

Konsesjonsloven sørger også for ei forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommene, slik at det er mulig for unge å komme seg inn i næringa, ha langsiktig ressursforvaltning og en stabil arbeidsplass på gården, og at den som eier gården også bor der.

Ressursforvaltning til samfunnets beste

I lang tid har vi i Norge hatt en forståelse av at landets naturressurser skal forvaltes til samfunnets beste. Det har vært brei politisk oppslutning om lover som har sikranasjonalt og lokalt eierskap. Forvaltninga av oljeressursene og hjemfallsretten er gode eksempler på hvordan naturressurser har blitt forvalta ut fra samfunnsinteresser, i stedet for å ta hensyn til  private kapitalinteresser alene. Dette har vi hatt stor suksess med i Norge. Ressursutnyttinga har kommet hele samfunnet til gode og ikke bare noen få.

Konsesjonsloven er viktig

Norges Bondelag er opptatt av å videreutvikle norsk landbruk med familielandbruket som bærebjelke. Vi har lange og gode tradisjoner her til lands med at bøndene eier og bor i nær tilknytning til jorda de driver, og at jorda skal kjøpes og selges til en pris som kan finansieres med inntektene fra gården. Videreføring av konsesjonsloven er den viktigste forutsetninga for at vi skal kunne bygge videre på denne tradisjonen og videreutvikle et landbruk basert på den selveiende bonden og familien.

Relaterte artikler

Lars Petter Bartnes

- Snikfjerning av konsesjonsloven

- Regjeringas forslag til endringer i konsesjonsloven er i praksis ei snikfjerning av hele loven, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Levende bygder

Advarer mot uthuling av konsesjonsloven

I dag ba et flertall på Stortinget regjeringen om å foreslå flere endringer i konsesjonsloven. – Endringene representerer dessverre en uthuling av loven som gjør vi at risikerer å miste kontroll over eierskapet til naturressursene våre. Taperne er unge bønder som vil satse på landbruket, mener Norges Bondelag.

Lars Petter Bartnes.

Mindre landbruk, mer kapitalplassering

- Vi risikerer at fritidsinteresser tar over de fleste brukene i deler av landet, på bekostning av ungdom som vil drive gård, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

LAndskap

- Ikkje del jord og skog

- Ein gard treng både innmark og utmark. Det vil vere uheldig å oppheve konsesjonsplikten på skog, seier generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge.

Leiar i næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad (SP)

Priskontroll i næringskomiteen

Næringskomiteen tar opp priskontrollen til ny behandling. – Viktig å setje stoppar for uryddig praksis, meiner Lars Petter Bartnes.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
18
Januar

Kornkonferansen

Oslo Kongressenter
Mandag
06
Februar

AU-møte

Tirsdag
07
Februar

Styremøte

Våre samarbeidspartnere