Jordvernet må ha høyeste prioritet.
Buskerud Bondelag vil sterkt understreke at jordvernet må tillegges høyeste prioritet ved valg av trase. Viser her til den rødgrønne regjeringens mål om å halvere nedbyggingstakten av dyrka jord innen 2010. Dette målet ser ikke ut til å bli oppfylt, da omdisponert dyrka jord i 2009 var 8.308 da mens målet var 5.700 da. Her kan staten gjennom sin vegplanlegging gå foran med et godt eksempel ved å legge traseen for E16 gjennom Hole og Ringerike slik at den i minst mulig grad går på bekostning av dyrka jord. Viser til det som står i Soria Moria II-erklæringen i innledningen til kapitlet med tittelen ”En variert landbruks- og matproduksjon over hele landet”, sitat: ”Matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere.” Sitat slutt.
Vi vil også minne om det som står i Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging når det gjelder jordvern. Sitat: ” Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks- og naturområder. Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet.” Sitat slutt. (Uthevet skrift er gjort av oss).
Dette er klare politiske signal som vi mener vegvesenet er forpliktet til å følge opp i praktisk handling.
Den dyrka jorda i Ringerike og Hole er av den mest produktive matjord vi har i landet, og er egnet til matkorndyrking. Det er en ikke fornybar ressurs, og har derfor internasjonal verneverdi.
Steinsletta er i tillegg et av de utvalgte kulturlandskap som er utpekt av Statens Landbruksforvaltning, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren som av hensyn til biologi og kulturhistorie har særskilt stor nasjonal verdi og skal følges opp med en særskilt forvaltning.
Grunneierne må holdes skadesløse.
Vi forutsetter at de bønder som må avstå grunn og rettigheter blir holdt skadesløse ved gode økonomiske erstatninger og avbøtende tiltak. Et effektivt avbøtende tiltak vil være å frakte matjorda fra vegtraseen og til lavproduktive arealer og utfylling av dalsøkk. Bioforsk har erfaring fra ulike prosjekter med flytting av matjord, og vi foreslår av vegvesenet legger opp til dette i samarbeid med grunneierne, Bioforsk og den kommunale landbruksetaten.
Positiv dialog viktig.
Vi vil understreke betydningen av at vegvesenet innleder en positiv dialog med berørte grunneiere i hele plan- og gjennomføringsprosessen, og at det tilstrebes minnelige erstatningsordninger.
Konsekvenser som skal utredes.
Vi mener at de jordbruksmessige temaer som er foreslått konsekvensutredet og nevnt i siste kapittel under punkt 4.2.6 Naturressurser, er mangelfulle. Vi mener det er viktig å få utredet konsekvensene av redusert matvareberedskap ved at matkornarealer bygges ned og hva det vil koste å importere tilsvarende mengder matkorn. Som eksempel kan nevnes at den brødmengde som kan bakes av hveteavlingen fra ett dekar, er nok til å forsyne 11 personer med brød pr. år.
Med hilsen
Torunn Hovde Ole Andreas Lilloe-Olsen
Leder Organisasjonssjef