Michelinkompost og sluttet kretsløp med Maaemo!

  • Tips en venn om denne siden

Av Andreas Capjon,

I dag har vi levert de første blomster og grønnsaker til Maaemo, og dermed slutter vi et lokalt kretsløp her nede i Bjørvika.

Vi leverer til kjøkkensjefen på Maaemo

Heldigvis spises hver smitt og smule av maten som settes på bordene på Maaemo, men det blir jo en del avskjær fra tilberedingen. Vi plukker det opp på transportsykkelen og får det til sæters. Her komposterer vi det til næringsrik dunderjord for grønnsakene vi dyrker på sætra, som vi så kan bringe tilbake til bordene på Maaemo. Fra bord til jord og tilbake på bordet: Lurt. Lett. Lokalt. 

Waste? Rubbish!

På Losæter vil vi vise hvor mye av det vi ellers tenker på som avfall og et kostbart problem, som egentlig er verdifulle ressurser for oss som dyrker. Alt organisk materiale er ressurser for oss, tenk på det! Når du skreller en potet, er skallet utgangspunkt for førsteklasses kompostjord og nye poteter. Når plenen i parken klippes, samles det opp hauger av gressklipp som du kan bruke som jorddekke rundt vekstene dine, for å beskytte jorda og gi næring til alt livet som myldrer og lager gode vekstforhold for planetene. Hver gang kaffegruten kastes på det lokale kaffebrenneriet, så puttes en ypperlig nitrogenkilde i en pose som kan hentes neste gang du tar deg en latte. 

Er det ikke rikt å tenke på at vi bybønder er omgitt av slike søppelsmaragder over alt, og at virksomhetene som sitter igjen med det, ellers må betale for å bli kvitt det? Vinn–vinn for oss overjordiske, og en stor seier for alt livet nede i jorda. 

Sånn gjør vi det

På Losæter demonstrerer vi flere forskjellige komposteringsmetoder som egner seg i by og hager. Vi tar imot og samler inn så mye matavfall som vi kan klare å lage liv av på sætra, og prøver oss frem med forskjellige måter å lage liv av avfallet på – midt i rottemekka; her lukter det av læring, for både bybonde og leser.

Vi får matavfall fra Maaemo

Fordi jeg er litt redd for at komposteringen vil skape lukt og tiltrekke rotter (i dag hentet vi makrellavskjær fra Maaemo), begynner jeg med en komposteringsteknikk jeg kjenner godt- Bokashikompostering. Bokashi egner seg godt til by og tettbygde strøk fordi matavfallet syrner istedenfor å råtne, og på den måten unngår vi lukt av råtten mat som tiltrekker ådseleterne.

Jeg har matavfallet i en lufttett beholder, og tilfører bokashistrø. Dette inneholder en blanding av mikroorganismer som fremmer fermentering og som får overtaket over de organismene som fremmer forråtnelse. Etter to ukers fermentering blander jeg matavfallet med jord, og etter ca 4 uker har vi dunderkompost og mat til mikrolivet i jorda her på sætra.

Matavfallet i Bokashibøtta med strø, klart til syrning

I går satte jeg også i gang meitemarkskomposten her ute. Dette er en annen komposteringsmetode som egner seg i by, og som jeg vil skrive mer om når maten er blitt til jord om noen uker.  Det finnes mange gode metoder for kompostering; felles for dem alle er at organisk materiale brytes ned og fungerer som næring for mikrolivet i jorda. Gjennom magen til mikroorganismene blir næringen så tilgjengelig for plantene.

Med en levende og velfødd jord i bunn, får vi friske og sterke planter som kan spises på en michelin restaurant nær deg (eller, mer personlig tilfredsstillende- på ditt eget kjøkkenJ.

Høsting av grønt til Maaemo

Sjarmøretappen fra sætra til MaaemoTilbake på bordet igjen

 

 

Jon Georg Dale på Bondetinget

Blues for norsk landbruk

Endring og utvikling, eller endring og avvikling? Det er spørsmålet, ifølge Tor Erik Leland.

Nei takk til GMO

Forskning til hvilken pris?

I disse dager pågår en diskusjon om en ny teknologi som heter CRISPR som er beslektet med GMO-teknologien. Er det noe å rope varsku om?

Biogassferje til Nesodden

Biogass på nye arenaer

Tirsdag den 25. oktober ble den første fergeturen i verden med biogass som drivstoff, foretatt i Indre Oslofjord.

To tilsynelatende like bed, ett med og ett uten biokull. Ready-set-grow!

Biokull- tull eller gull?

I dag fikk jeg satt ned agurker, og med det satt startskudd for et lite forsøk vi skal følge her på sætra i år: Biokull - tull eller gull?

Hans Jacob Mydske, Samvirkebryggeriet

Kompost #2: Mask

Jeg har lovet å skrive mye om kompost, fordi kompost betyr mye for livet i jorda (og for meg;-).

Bybonden fjerner kvæke

Den store Kvekekværken

Vi hører at økologisk landbruk er mer arbeidsintensivt enn konvensjonelt, men når vi leser økobloggerne er det stort sett smilende fjes i bugnende hager, med litt kledelig jord under neglene. Forrige uke fikk vi smake på et lite stykke av den fulle sannheten, da var det den store kvekekværkeuka her på Losæter.

Erik Joner (NIBIO) og Andreas Capjon (Bybonde)

Øko-NOX?

Det er mange som spør oss om vi ikke vil få grønnsaker fulle av gift, her vi ligger mellom motorveiene på Sørenga?

Andreas ute på Losæter.

Vi vil ha bæra dine!

Vi skal lage frukt- og bærhage på Losæter, og jeg håper at du vil hjelpe med å lage en stikling av bærbuskene i hagen din (eller noen venners hage)!

Losæter får møkk fra Bogstad gård

Kompost #1: Møkk

Vi må gi noe tilbake til jorda når den gir oss grønnsaker; dette er elementær naturfag, og folkeskikk. Derfor sprer vi ut møkk, som gir god næring til jorda og deretter plantene. Dette er den første komposten vi sprer på jorda her, og kompost skal vi skrive mye mer om, for det er selve motoren i økologisk grønnsaksdrift.

Hestene klare til å ploge på Losæter

Arbeidshester på sætra!

Våronna kom i gang på alvor i dag når vi fikk to arbeidshester inn på sætra, med plog og harv. De har gjort 25 manns jobb, og vi har fått jobbet opp jorda over hele godset:)

Chaff fra Kaffebrenneriet på Losæter

Bruk av lokale kretsløp #1: Ola-Chaffen

Hvorfor kaste matavfallet når vi heller kan bruke det for å få mat på bordet igjen? En av de tingene som jeg vil jobbe med på Losæter er å ta i bruk lokale kretsløp for å vise hvordan det vi vanligvis tenker på som avfall kan tas i bruk på nytt.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
18
Januar

Kornkonferansen

Oslo Kongressenter
Mandag
06
Februar

AU-møte

Tirsdag
07
Februar

Styremøte

Våre samarbeidspartnere