Hvor er kvinnene i norsk landbruk ?

  • Tips en venn om denne siden

Birte Usland, styremedlem i Norges Bondelag
Av Birte Usland,

I følge Nationen og Bondebladet er de i iallfall ikke på toppen av makta i norsk landbruk. 

Den nylig offentliggjorte maktkåringen er et sørgelig syn når det gjelder hvordan juryen oppfatter kvinners stilling der avgjørelser fattes.Øverst rangerte kvinne er Hanne Refsholdt, konsernsjef i Tine på 10. plass. Øverste kvinnelige tillitsvalgte er å finne på 39. og 50. plass. Jeg mener Merete Furuberg og Brita Skallerud står uforståelig langt nede på lista. For ikke å snakke om sjefen for 44.000 medlemmer, 13 milliarder og markedsordningene på korn, styreleder i Felleskjøpet, Anne Jøhdal Skuterud som ikke engang er nevnt.  Jeg vet faktisk ikke helt hva som er verst, at deres innsats ikke blir verdsatt mer av juryen, eller at deres plassering faktisk gjenspeiler den reelle situasjonen. Flere alternativer ser jeg ikke, og begge gir grunn til uro.
 

Er det så farlig?

Er nå det så farlig da, at ikke det er kvinner å finne høgt på strå? Det viktigste er jo ikke kjønn, men at folk er dyktige. Hvor mange ganger har man ikke nikket anerkjennende til det utsagnet?  Men vent nå litt. Det er noe som ikke stemmer her. Er det fordi kvinner ikke er dyktige nok at de ikke har posisjoner? 
Vettet er ganske likt fordelt, er det ikke?  Nå for tiden har kvinner i tillegg gjennomsnittlig høyere utdannelse og bedre karakterer enn menn. 
Kvinner har oftest ansvar for innkjøp av mat i familien, har i snitt mest kunnskap om råvarer, ernæring og matkultur. De går i bresjen for å fornye næringen gjennom engasjement for sunnhet, dyrevelferd og klima. De lager det meste av maten, og har gjennom generasjoner lært seg å forvalte tildelte ressurser.  Hva mangler så på å få merkelappen dyktig nok? Noe må det jo være siden de ikke er med å dominerer toppen i norsk matproduksjon.

Hvorfor svarer de nei?

Men man kan jo ikke tvinge folk til gjøre noe de ikke vil, kan vi vel ? Hvis kvinner ikke vil ha en topp-posisjon, så er vel det  greit?  Det er jo trossa alt fritt fram for alle i dette landet. Dessuten er det jo ikke så mange damer å ta av.
For det første: Hva vet vi om at kvinner ikke vil ?  Spør heller om hvorfor de svarer nei. 
Hvorfor søker jenter til landbruksskolene i hopetall, men nesten ingen av de blir matprodusenter ? Hvorfor er det så få kvinnelige tillitsvalgte på alle nivåer i alle våre organisasjoner? Og hvorfor blir det færre jo nærmere toppen vi kommer?
Og kvinner vil. 8. mars dette året hadde 19 kvinner kvinner med verv i konsernstyrene til Tine, Nortura og Felleskjøpet og styreverv i Norges Bondelag, på trykk en kronikk som sa at vi trenger flere kvinner i landbruket. På alle nivåer.

Vi må toppe laget!

Hvorfor stresse med dette akkurat nå? Vi har da så mye annet å holde på med om dagen. Bioøkonomien skal utvikles, bunnlinjer skal optimaliseres og og markedsordninger skal berges. Landbruket er ei næring i kontinuerlig omstilling og utvikling, nå mer enn noen gang før.
For å følge med i tida, må vi toppe laget.
Vi må få inn folk som har kompetanse, vilje og løsninger til å møte framtidas utfordringer. Det har både kvinner og menn. Jeg mener landbruket ikke har råd til å gå glipp av kunnskapen, engasjementet og erfaringene til disse kvinnene. 

Næringslivet har skjønt det

Det har mange store bedrifter skjønt.  NSB, NRK og mange andre. Alle politiske partier innstiller annenhvert kjønn på nominasjonslistene, vi har kvinner på topp i politikk og næringslivets organiasjoner. Det gjør de av strategiske grunner. For å få de beste beslutningene, for å matche markedet eller velgere, for å være innovative og endringsdyktige. Hva er det som gjøre at vi ikke trenge de samme egenskapene i landbruket?
 
Men står det nå så dårlig til da?  Valgkomiteene jobber vel med likestilling når de skal finne nok damer til styrene i organisasjonene våre?  
Det  jobbes ikke med likestiling i norsk landbruk utover å oppfylle norsk lov. 
Det har det ikke blitt gjort siden forrige krafttak ble tatt på begynnelsen av 2000-tallet, da vi bestemte oss for å ha 40%  kvinner i styrene. Det arbeidet som ble lagt ned da, viser to ting : Vi får til det vi bestemmer oss for. Og at når det ikke er trykk på temaet, så skjer det ingenting.

Gode intensjoner er ikke nok

Jeg tviler ikke på at det finnes både ønsker og intensjoner i organisasjonene og innad i næringa for å få flere kvinnelige bønder. Men god vilje er ikke nok. Det trengs et strategisk og langsiktig arbeid på høyeste nivå. Det er det arbeidet vi er nødt til å sette i gang nå. Og skal det blir noe sving på dette – ja då må mennene engasjere seg. Fordi det er de som er sjefene for tiden. Dette er ikke en kvinnesak. Det er et ledelsesansvar.  Det er derfor en sak for hele næringa. 
Brita Skallerud. Foto: Per Ole Ramberg

Nyt norsk mat!

Norges Bondelag vil at norske kyr skal spise norsk gras. Men da må regjeringen forstå at kraftfôrfritt jordbruk ikke oppstår av seg selv med den politikken de fører, skriver Brita Skallerud.

Terje Romsaas

En bondefortelling 2014

Siden han knapt kunne gå har Terje Romsaas vært levende opptatt av det som spirer og gror. Etter et langt liv som bonde, er han nå usikker på hva fremtiden vil bringe.

Bonde i kornåker

Och jag ser dom inte mer…

Høyres Gunnar Gundersen sin kommentar om at vi ikke har behov for beredskapslager (NTB 11.03) minner fornøyelig nok om den svenske bedehussangen ”Jag har kasta alla mine sorger bakom min rygg, och jag ser dom inte mer…”.

Hvorfor er bøndene så lite endringsvillige?

Ja, er vi nå egentlig det? Ta en titt rundt i landet, og se på all den nye teknologien i fjøsene, de nye innhøstingsteknikkene, nye dyrkingsmåtene for jordbær, hundrevis av ostesorter og voksende matmangfold. Ta så med deg at landbruket har hatt en produktivitetsvekst på 6% hvert år de siste 10 år. Tilsvarende tall for hele fastlands-Norge er 0 %.

Svein Guldal, foto: Eivor Eriksen.

Kornsiloen i Stavanger

Beredskapen i Norge tas ikke på alvor. Samtidig som distriktene opplever den ene alvorlige brannen etter den andre kommer det planer om å redusere antall brannvesen til 19 enheter.

Ragna Kronstad, foto: Eivor Eriksen.

”Dere vil ikke ha endringer”

Slik lyder en påstand, jeg som representant for Norges Bondelag, kan møte eller observere i pressen. Dere? Hvem er dette ”dere”? Det er det første spørsmålet jeg må stille tilbake. Det andre spørsmålet jeg stiller, er hvilken endring er ”Vi” i mot?

Asbjørn Helland, foto: Ove Magne Ribsskog.

2014, jubileum eller vendepunkt?

Internasjonalt kjøper folkerike stater opp matjord for å sikre mat til egen befolkning. I Norge blir andelen norsk mat mindre for hvert år, og vi legger ned beredskapslager.

Birte Usland, foto: Øystein Moi.

Demo for et trygt landbruk

For få dager siden sto jeg der sammen med hundrevis av traktorer, tusenvis av paroler og titusenvis av folk på Potzdamer Platz i Berlin.

Svein Guldal, foto: Eivor Eriksen.

Yr.no - et fellesgode

Min mors onkel løp hver dag ned til jernbanesporet for å sjekke hvordan været kom til å bli. Før vi fikk værvarsling på radioen, og NRK tok dette samfunnsansvaret, var det jernbanen som slo opp en plakat på en av vognveggene som viste en smilende sol eller en regnværssky.

Dette skjer i Norges Bondelag

Mandag
06
Februar

AU-møte

Tirsdag
07
Februar

Styremøte

Tirsdag
28
Februar

Fylkesårsmøte Finnmark Bondelag

Lakselv

Våre samarbeidspartnere