Hvor er kvinnene i norsk landbruk ?

  • Tips en venn om denne siden

Birte Usland, styremedlem i Norges Bondelag
Av Birte Usland,

I følge Nationen og Bondebladet er de i iallfall ikke på toppen av makta i norsk landbruk. 

Den nylig offentliggjorte maktkåringen er et sørgelig syn når det gjelder hvordan juryen oppfatter kvinners stilling der avgjørelser fattes.Øverst rangerte kvinne er Hanne Refsholdt, konsernsjef i Tine på 10. plass. Øverste kvinnelige tillitsvalgte er å finne på 39. og 50. plass. Jeg mener Merete Furuberg og Brita Skallerud står uforståelig langt nede på lista. For ikke å snakke om sjefen for 44.000 medlemmer, 13 milliarder og markedsordningene på korn, styreleder i Felleskjøpet, Anne Jøhdal Skuterud som ikke engang er nevnt.  Jeg vet faktisk ikke helt hva som er verst, at deres innsats ikke blir verdsatt mer av juryen, eller at deres plassering faktisk gjenspeiler den reelle situasjonen. Flere alternativer ser jeg ikke, og begge gir grunn til uro.
 

Er det så farlig?

Er nå det så farlig da, at ikke det er kvinner å finne høgt på strå? Det viktigste er jo ikke kjønn, men at folk er dyktige. Hvor mange ganger har man ikke nikket anerkjennende til det utsagnet?  Men vent nå litt. Det er noe som ikke stemmer her. Er det fordi kvinner ikke er dyktige nok at de ikke har posisjoner? 
Vettet er ganske likt fordelt, er det ikke?  Nå for tiden har kvinner i tillegg gjennomsnittlig høyere utdannelse og bedre karakterer enn menn. 
Kvinner har oftest ansvar for innkjøp av mat i familien, har i snitt mest kunnskap om råvarer, ernæring og matkultur. De går i bresjen for å fornye næringen gjennom engasjement for sunnhet, dyrevelferd og klima. De lager det meste av maten, og har gjennom generasjoner lært seg å forvalte tildelte ressurser.  Hva mangler så på å få merkelappen dyktig nok? Noe må det jo være siden de ikke er med å dominerer toppen i norsk matproduksjon.

Hvorfor svarer de nei?

Men man kan jo ikke tvinge folk til gjøre noe de ikke vil, kan vi vel ? Hvis kvinner ikke vil ha en topp-posisjon, så er vel det  greit?  Det er jo trossa alt fritt fram for alle i dette landet. Dessuten er det jo ikke så mange damer å ta av.
For det første: Hva vet vi om at kvinner ikke vil ?  Spør heller om hvorfor de svarer nei. 
Hvorfor søker jenter til landbruksskolene i hopetall, men nesten ingen av de blir matprodusenter ? Hvorfor er det så få kvinnelige tillitsvalgte på alle nivåer i alle våre organisasjoner? Og hvorfor blir det færre jo nærmere toppen vi kommer?
Og kvinner vil. 8. mars dette året hadde 19 kvinner kvinner med verv i konsernstyrene til Tine, Nortura og Felleskjøpet og styreverv i Norges Bondelag, på trykk en kronikk som sa at vi trenger flere kvinner i landbruket. På alle nivåer.

Vi må toppe laget!

Hvorfor stresse med dette akkurat nå? Vi har da så mye annet å holde på med om dagen. Bioøkonomien skal utvikles, bunnlinjer skal optimaliseres og og markedsordninger skal berges. Landbruket er ei næring i kontinuerlig omstilling og utvikling, nå mer enn noen gang før.
For å følge med i tida, må vi toppe laget.
Vi må få inn folk som har kompetanse, vilje og løsninger til å møte framtidas utfordringer. Det har både kvinner og menn. Jeg mener landbruket ikke har råd til å gå glipp av kunnskapen, engasjementet og erfaringene til disse kvinnene. 

Næringslivet har skjønt det

Det har mange store bedrifter skjønt.  NSB, NRK og mange andre. Alle politiske partier innstiller annenhvert kjønn på nominasjonslistene, vi har kvinner på topp i politikk og næringslivets organiasjoner. Det gjør de av strategiske grunner. For å få de beste beslutningene, for å matche markedet eller velgere, for å være innovative og endringsdyktige. Hva er det som gjøre at vi ikke trenge de samme egenskapene i landbruket?
 
Men står det nå så dårlig til da?  Valgkomiteene jobber vel med likestilling når de skal finne nok damer til styrene i organisasjonene våre?  
Det  jobbes ikke med likestiling i norsk landbruk utover å oppfylle norsk lov. 
Det har det ikke blitt gjort siden forrige krafttak ble tatt på begynnelsen av 2000-tallet, da vi bestemte oss for å ha 40%  kvinner i styrene. Det arbeidet som ble lagt ned da, viser to ting : Vi får til det vi bestemmer oss for. Og at når det ikke er trykk på temaet, så skjer det ingenting.

Gode intensjoner er ikke nok

Jeg tviler ikke på at det finnes både ønsker og intensjoner i organisasjonene og innad i næringa for å få flere kvinnelige bønder. Men god vilje er ikke nok. Det trengs et strategisk og langsiktig arbeid på høyeste nivå. Det er det arbeidet vi er nødt til å sette i gang nå. Og skal det blir noe sving på dette – ja då må mennene engasjere seg. Fordi det er de som er sjefene for tiden. Dette er ikke en kvinnesak. Det er et ledelsesansvar.  Det er derfor en sak for hele næringa. 

Med hjartet på rette staden

Både næringer og organisasjoner trenger rekruttering. Fortrinnsvis av unge. For det er et uomtvistelige faktum at de unge er framtida.

Hetebølger

Vi trenger en grundig vurdering av selvforsyningsevnen, utfordringer og muligheter i et helt annet og mer aggressivt klima enn det vi har vært vant til.

Friske dyr gir friske folk

Norske bønder har tatt et bevisst valg om å gi minst mulig antibiotika til husdyra våre. Det er en seier for både dyrehelse og folkehelse.

I forandringens tid

Klimaendringene er ikke noe som kommer, men er noe vi allerede opplever, og må forholde oss til. Overraskelsen for mange er at det skjer så fort.

Prisca Anderson - modellbonde i Malawi

Prisca Anderson er modellbonde i Malawi, i Utviklingsfondets prosjekt som blir støtta av Norges Bondelag. Vi skal følgje Prisca og familien hennar i fleire artiklar framover.

Brita Skallerud. Foto: Per Ole Ramberg

Hvorfor brøyt vi jordbruksforhandlingene?

Først og fremst er det viktig å slå fast at det er stor enighet om at norsk matproduksjon skal økes. Slik er det også i verden for øvrig. FN er tydelig på at behovet for mat vil øke med 14 prosent de nærmeste årene. Samtidig slår klimapanelets rapporter fast at produksjonen vil gå ned med 2 prosent.

Foto: Odd Mehus

Deltidsmyten: Når ble to årsverk deltid?

Nå vil landbruksministeren satse på heltidsbøndene. Det høres jo fint og flott ut. Bort med ufrivillig deltid, bedre dyrevelferd, effektiv produksjon og billig mat. Hvem kan være i mot det?

Svein Guldal, foto: Eivor Eriksen.

Regjeringen skuffer på kliima

Etter at «tilbudet» i årets jordbruksoppgjør fra regjeringen Solberg, begynner man å lure på om Høyre og FRP forstår hvor omfattende og tøft jordbruksyrket er.

Kristin Ianssen, 1. nestleder i Norges Bondelag.

Norge trenger grisen

Hvordan er grisen med å skape det Norge vi kjenner? Hva har størrelse på norske fjøs med folkehelsa å gjøre? Betyr det noe for kua og lammet at grisen også bor på landet? Er norske svinebønder ufri? Hvorfor skal vi bry oss om møkka?

Brita Skallerud. Foto: Per Ole Ramberg

Nyt norsk mat!

Norges Bondelag vil at norske kyr skal spise norsk gras. Men da må regjeringen forstå at kraftfôrfritt jordbruk ikke oppstår av seg selv med den politikken de fører, skriver Brita Skallerud.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
18
Januar

Kornkonferansen

Oslo Kongressenter
Mandag
06
Februar

AU-møte

Tirsdag
07
Februar

Styremøte

Våre samarbeidspartnere