Forskning til hvilken pris?

  • Tips en venn om denne siden

Av Birte Usland,

I disse dager pågår en diskusjon om en ny teknologi som heter CRISPR som er beslektet med GMO-teknologien. Er det noe å rope varsku om?

Norge har en av verdens mest restriktive holdninger til bruk av GMO i mat og fôr. GMO har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Fortsatt er det forbudet å produsere mat og fôr her i landet som er genmodifisert ved hjelp av GMO-teknologi. Mens GMO endrer planter og dyr med å sette inn gener fra helt andre organismer, så nøyer den relativt nye teknologien CRISPR seg med å endre gener i alle typer organismer uten å sette inn nye DNA – såkalt genredigering.

Ved hjelp av CRISPR-teknologi har man for eksempel laget griser som ikke får en bestemt luftveissykdom, laks som ikke kan formere seg hvis den rømmer fra mærene, og jordbær som ikke råtner selv om den ikke blir sprøyta mot gråskimmel. 

Mens politikerne tilsynelatende ikke har begynt å tenke på dette, forbrukere er avventende og bøndene er passelig nysgjerrige, så er i alle fall forskere begeistret. Tilhengerne peker på at medisinbruken til dyrene kan gå ned, villaksen kan gyte i fred og bonden trenger ikke å sprøyte avlinga si.  Det må da være flotte greier?

Billig teknologi

CRISPR er en billig og fleksibel teknologi, og man kan få store resultater på kort tid. Det er spådd at mat laget av CRISPR kan være i butikken innen fem år, og det er pekt på at teknologien gir store muligheter innen dyrehelse, matsikkerhet og klimaspørsmålet. For forskerne virker det som den største bekymringen er at regelverket blir for strengt slik at teknologien ikke blir tatt i bruk og dermed ikke kommer inn på markedet.  I Norge vil denne teknologien mest sannsynlig omfattes av genteknologiloven, og derfor reguleres som GMO-er.  

Sånn er det ikke i alle land. I USA er mange genredigerte planter unntatt regulering. I EU har man ennå ikke lyktes med å ta en beslutning om hvordan slike organismer skal reguleres.

Det finnes alternativer

Jeg mener vi må løfte blikket og sette CRISPER inn i en større sammenheng. I beste fall tror jeg CRISPR kan være en av mange brikker som er med på å løse grunnleggende utfordringer inne matproduksjon og husdyrhold.

Et eksempel: I USA er det nå laget griser som er resistente mot luftveissykdommen PRRS, en sykdom som koster grisebøndene i USA over 650 millioner dollar årlig. De peker på at CRISPR-teknologien fører til god dyrevelferd og mindre medisinbruk i husdyrholdet, og at vi derfor må ta imot teknologien med åpne armer.  PRRS er en sykdom som vi ikke har i Norge - akkurat som mange andre sykdommer. Det har vi fått til uten en eneste CRISPR-redigert gris, men med fornuftig, langsiktig og forebyggende arbeid. Ved å jobbe på denne måten har vi bygget opp friske og sunne griser. Norske svinebønder er i dag i verdenstoppen i minst bruk av antibiotika og ornuftig, langsiktig og forebyggende arbeid har gjort at vi har svært få utbrudd av det fryktede MRSA-viruset.

Norge er det første landet i verda som har sett seg mål om å holde den antibiotikaresistente bakterien MRSA borte fra svinebesetninger. Mattilsynet og Veterinærinstituttet har årlige kartleggingsprogram som undersøker førekomsten av bakterien.

Det finnes ingen enkle og raske løsninger på de store spørsmålene som klima, matsikkerhet og dyrehelse. Jeg aviser ikke at CRISPR kan spille en rolle. Det som er avgjørende er at vi spiller på lag med naturen. Nå trenger vi mer kunnskap om hvordan dette virker over tid, både på helse og miljø. All erfaring viser at vi trenger sterke retningslinjer når det kommer til å ta i bruk ny teknologi som vil endre vårt arvemateriale.

Hvem tjener på CRISPR-teknologien?

Det er etter mitt syn mange gode grunner til å stille kritiske spørsmål om hvem som kommer til å tjene på denne teknologien. Hvis CRISPR bare blir enda et virkemiddel for fortsatt ubegrenset industrialisering, strukturering og hodeløs effektivisering av husdyrholdet, har det feilet i utgangspunktet.

Vi trenger større mangfold, valgfrihet og lokalt tilpasset løsninger for å kunne takle dagens og morgendagens klimautfordringer innen matproduksjon. Det er en metode vi vet fungerer og som også gir økt verdiskapning lokalt. Hvis en av konsekvensene av å bruke CRISPR-teknologi blir enda et eksempel på at man flytter makt bort fra matprodusentene over til multinasjonale selskaper, er det ikke noe å trakte etter, hverken for bonde eller forbruker.

Med hjartet på rette staden

Både næringer og organisasjoner trenger rekruttering. Fortrinnsvis av unge. For det er et uomtvistelige faktum at de unge er framtida.

Hetebølger

Vi trenger en grundig vurdering av selvforsyningsevnen, utfordringer og muligheter i et helt annet og mer aggressivt klima enn det vi har vært vant til.

Friske dyr gir friske folk

Norske bønder har tatt et bevisst valg om å gi minst mulig antibiotika til husdyra våre. Det er en seier for både dyrehelse og folkehelse.

I forandringens tid

Klimaendringene er ikke noe som kommer, men er noe vi allerede opplever, og må forholde oss til. Overraskelsen for mange er at det skjer så fort.

Prisca Anderson - modellbonde i Malawi

Prisca Anderson er modellbonde i Malawi, i Utviklingsfondets prosjekt som blir støtta av Norges Bondelag. Vi skal følgje Prisca og familien hennar i fleire artiklar framover.

Brita Skallerud. Foto: Per Ole Ramberg

Hvorfor brøyt vi jordbruksforhandlingene?

Først og fremst er det viktig å slå fast at det er stor enighet om at norsk matproduksjon skal økes. Slik er det også i verden for øvrig. FN er tydelig på at behovet for mat vil øke med 14 prosent de nærmeste årene. Samtidig slår klimapanelets rapporter fast at produksjonen vil gå ned med 2 prosent.

Foto: Odd Mehus

Deltidsmyten: Når ble to årsverk deltid?

Nå vil landbruksministeren satse på heltidsbøndene. Det høres jo fint og flott ut. Bort med ufrivillig deltid, bedre dyrevelferd, effektiv produksjon og billig mat. Hvem kan være i mot det?

Svein Guldal, foto: Eivor Eriksen.

Regjeringen skuffer på kliima

Etter at «tilbudet» i årets jordbruksoppgjør fra regjeringen Solberg, begynner man å lure på om Høyre og FRP forstår hvor omfattende og tøft jordbruksyrket er.

Kristin Ianssen, 1. nestleder i Norges Bondelag.

Norge trenger grisen

Hvordan er grisen med å skape det Norge vi kjenner? Hva har størrelse på norske fjøs med folkehelsa å gjøre? Betyr det noe for kua og lammet at grisen også bor på landet? Er norske svinebønder ufri? Hvorfor skal vi bry oss om møkka?

Dette skjer i Norges Bondelag

Mandag
06
Februar

AU-møte

Tirsdag
07
Februar

Styremøte

Tirsdag
28
Februar

Fylkesårsmøte Finnmark Bondelag

Lakselv

Våre samarbeidspartnere