Forskning til hvilken pris?

  • Tips en venn om denne siden

Av Birte Usland,

I disse dager pågår en diskusjon om en ny teknologi som heter CRISPR som er beslektet med GMO-teknologien. Er det noe å rope varsku om?

Norge har en av verdens mest restriktive holdninger til bruk av GMO i mat og fôr. GMO har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Fortsatt er det forbudet å produsere mat og fôr her i landet som er genmodifisert ved hjelp av GMO-teknologi. Mens GMO endrer planter og dyr med å sette inn gener fra helt andre organismer, så nøyer den relativt nye teknologien CRISPR seg med å endre gener i alle typer organismer uten å sette inn nye DNA – såkalt genredigering.

Ved hjelp av CRISPR-teknologi har man for eksempel laget griser som ikke får en bestemt luftveissykdom, laks som ikke kan formere seg hvis den rømmer fra mærene, og jordbær som ikke råtner selv om den ikke blir sprøyta mot gråskimmel. 

Mens politikerne tilsynelatende ikke har begynt å tenke på dette, forbrukere er avventende og bøndene er passelig nysgjerrige, så er i alle fall forskere begeistret. Tilhengerne peker på at medisinbruken til dyrene kan gå ned, villaksen kan gyte i fred og bonden trenger ikke å sprøyte avlinga si.  Det må da være flotte greier?

Billig teknologi

CRISPR er en billig og fleksibel teknologi, og man kan få store resultater på kort tid. Det er spådd at mat laget av CRISPR kan være i butikken innen fem år, og det er pekt på at teknologien gir store muligheter innen dyrehelse, matsikkerhet og klimaspørsmålet. For forskerne virker det som den største bekymringen er at regelverket blir for strengt slik at teknologien ikke blir tatt i bruk og dermed ikke kommer inn på markedet.  I Norge vil denne teknologien mest sannsynlig omfattes av genteknologiloven, og derfor reguleres som GMO-er.  

Sånn er det ikke i alle land. I USA er mange genredigerte planter unntatt regulering. I EU har man ennå ikke lyktes med å ta en beslutning om hvordan slike organismer skal reguleres.

Det finnes alternativer

Jeg mener vi må løfte blikket og sette CRISPER inn i en større sammenheng. I beste fall tror jeg CRISPR kan være en av mange brikker som er med på å løse grunnleggende utfordringer inne matproduksjon og husdyrhold.

Et eksempel: I USA er det nå laget griser som er resistente mot luftveissykdommen PRRS, en sykdom som koster grisebøndene i USA over 650 millioner dollar årlig. De peker på at CRISPR-teknologien fører til god dyrevelferd og mindre medisinbruk i husdyrholdet, og at vi derfor må ta imot teknologien med åpne armer.  PRRS er en sykdom som vi ikke har i Norge - akkurat som mange andre sykdommer. Det har vi fått til uten en eneste CRISPR-redigert gris, men med fornuftig, langsiktig og forebyggende arbeid. Ved å jobbe på denne måten har vi bygget opp friske og sunne griser. Norske svinebønder er i dag i verdenstoppen i minst bruk av antibiotika og ornuftig, langsiktig og forebyggende arbeid har gjort at vi har svært få utbrudd av det fryktede MRSA-viruset.

Norge er det første landet i verda som har sett seg mål om å holde den antibiotikaresistente bakterien MRSA borte fra svinebesetninger. Mattilsynet og Veterinærinstituttet har årlige kartleggingsprogram som undersøker førekomsten av bakterien.

Det finnes ingen enkle og raske løsninger på de store spørsmålene som klima, matsikkerhet og dyrehelse. Jeg aviser ikke at CRISPR kan spille en rolle. Det som er avgjørende er at vi spiller på lag med naturen. Nå trenger vi mer kunnskap om hvordan dette virker over tid, både på helse og miljø. All erfaring viser at vi trenger sterke retningslinjer når det kommer til å ta i bruk ny teknologi som vil endre vårt arvemateriale.

Hvem tjener på CRISPR-teknologien?

Det er etter mitt syn mange gode grunner til å stille kritiske spørsmål om hvem som kommer til å tjene på denne teknologien. Hvis CRISPR bare blir enda et virkemiddel for fortsatt ubegrenset industrialisering, strukturering og hodeløs effektivisering av husdyrholdet, har det feilet i utgangspunktet.

Vi trenger større mangfold, valgfrihet og lokalt tilpasset løsninger for å kunne takle dagens og morgendagens klimautfordringer innen matproduksjon. Det er en metode vi vet fungerer og som også gir økt verdiskapning lokalt. Hvis en av konsekvensene av å bruke CRISPR-teknologi blir enda et eksempel på at man flytter makt bort fra matprodusentene over til multinasjonale selskaper, er det ikke noe å trakte etter, hverken for bonde eller forbruker.

Jon Georg Dale på Bondetinget

Blues for norsk landbruk

Endring og utvikling, eller endring og avvikling? Det er spørsmålet, ifølge Tor Erik Leland.

Biogassferje til Nesodden

Biogass på nye arenaer

Tirsdag den 25. oktober ble den første fergeturen i verden med biogass som drivstoff, foretatt i Indre Oslofjord.

To tilsynelatende like bed, ett med og ett uten biokull. Ready-set-grow!

Biokull- tull eller gull?

I dag fikk jeg satt ned agurker, og med det satt startskudd for et lite forsøk vi skal følge her på sætra i år: Biokull - tull eller gull?

Hans Jacob Mydske, Samvirkebryggeriet

Kompost #2: Mask

Jeg har lovet å skrive mye om kompost, fordi kompost betyr mye for livet i jorda (og for meg;-).

Bybonden fjerner kvæke

Den store Kvekekværken

Vi hører at økologisk landbruk er mer arbeidsintensivt enn konvensjonelt, men når vi leser økobloggerne er det stort sett smilende fjes i bugnende hager, med litt kledelig jord under neglene. Forrige uke fikk vi smake på et lite stykke av den fulle sannheten, da var det den store kvekekværkeuka her på Losæter.

Erik Joner (NIBIO) og Andreas Capjon (Bybonde)

Øko-NOX?

Det er mange som spør oss om vi ikke vil få grønnsaker fulle av gift, her vi ligger mellom motorveiene på Sørenga?

Andreas ute på Losæter.

Vi vil ha bæra dine!

Vi skal lage frukt- og bærhage på Losæter, og jeg håper at du vil hjelpe med å lage en stikling av bærbuskene i hagen din (eller noen venners hage)!

Losæter får møkk fra Bogstad gård

Kompost #1: Møkk

Vi må gi noe tilbake til jorda når den gir oss grønnsaker; dette er elementær naturfag, og folkeskikk. Derfor sprer vi ut møkk, som gir god næring til jorda og deretter plantene. Dette er den første komposten vi sprer på jorda her, og kompost skal vi skrive mye mer om, for det er selve motoren i økologisk grønnsaksdrift.

Hestene klare til å ploge på Losæter

Arbeidshester på sætra!

Våronna kom i gang på alvor i dag når vi fikk to arbeidshester inn på sætra, med plog og harv. De har gjort 25 manns jobb, og vi har fått jobbet opp jorda over hele godset:)

Chaff fra Kaffebrenneriet på Losæter

Bruk av lokale kretsløp #1: Ola-Chaffen

Hvorfor kaste matavfallet når vi heller kan bruke det for å få mat på bordet igjen? En av de tingene som jeg vil jobbe med på Losæter er å ta i bruk lokale kretsløp for å vise hvordan det vi vanligvis tenker på som avfall kan tas i bruk på nytt.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
18
Januar

Kornkonferansen

Oslo Kongressenter
Mandag
06
Februar

AU-møte

Tirsdag
07
Februar

Styremøte

Våre samarbeidspartnere