Svein Guldal er fornøyd med klimaavtalen i Paris. Men nå må arbeidet starte.

Så ble det en fenomenal avtale i Paris sist lørdag.  Nesten 200 land klarte å bli enige om svært viktige klimapolitiske vedtak. På forhånd var det med bakgrunn i Kyoto-forhandlingene og det relativt mislykkede møtet i København i 2009, små forhåpninger til om man ville klare et bedre resultat denne gangen. Men den gang ei. Nå ble situasjonen annerledes og det er lagt globale føringer av stor betydning.

Dette ble også et viktig resultat for fransk og internasjonalt diplomati, og ikke minst for FN som viser at de med det langsiktige arbeidet i FNs klimapanel og dette møtet, virker etter hensikten og har stor global betydning. Ikke minst viktig i en situasjon med begynnende store folkevandringer, krig og ufred flere steder i verden.

Hva ble så oppnådd? 

Det viktigste er vedtaket om å sette grensen for oppvarming ved 2 °C og arbeide for å komme ned på 1,5 grader. . Mange mener at dette er helt urealistisk, et synspunkt jeg deler, men det forteller investorer og markedskreftene at situasjonen er meget alvorlig, og at det å investere videre i den fossile bransjen innebærer en langt større økonomisk risiko enn før. Hvorfor er det urealistisk? Jo det skyldes at det tar ca. 35 - 40 år før de bakkenære karbonutslippene når de øvre luftlagene. Med andre ord er det utslipp etter 1980 som nå kommer til å øke temperaturen over den ene graden som vi allerede har fått i økning. Utslippene har akselerert siden da.

I 2006, da vi begynte med vårt klimapolitiske arbeid i Norges Bondelag, var det daglige forbruket av olje i verden på 85 millioner fat.  I dag, ti år senere er forbruket økt til 96 millioner fat i døgnet.  En tilsvarende utvikling har det også vært for kull og gass. Med andre ord er det store mengder med karbongass som langsom men sikkert siger oppover mot stratosfæren, og som uvegerlig vil føre til temperaturstigning ved jordoverflaten og i havet. Permafrosten i nordområdene har begynt å smelte. Får vi ikke stoppet det tidsnok kan mye gå galt. Et annet vedtak som er meget viktig er at nasjonale klimaplaner skal oppdateres hvert femte år. Dette gir en målbar utvikling som FN forhåpentligvis kan ta tak i og sette i sammenheng med klimautviklingen. Det vil øke presset mellom land og regioner om å få ned utslippene. 


Hvilke konsekvenser får dette for de tradisjonelle bionæringene  jord, skog og havbruk? 

De blir utvilsomt viktigere.  Kull , olje og gass har vært en forutsetning for velferdsøkningen i den rike verden. Disse energibærerne må etter hvert erstattes i energisystemet og i industrien. Biomasseressursene vil derfor få et langt større anvendelsesområde fremover. I følge FNs klimapanel vil den globale matproduksjonen komme under press som en konsekvens av klimaendringene. Det gjør at smartere agronomi på land og i hav blir helt nødvendig. Karbonbinding i jord, skog og hav vil også bli en svært viktig oppgave. 

Klimaendringene er svært alvorlige. Paris møtet etterlater seg et inntrykk av at dette nå forstås på en helt annen måte av verdenssamfunnet. Det er på overtid og vi må klimatilpasse infrastruktur og samfunnet så godt vi kan. Oppgavene blir mange, store og kostnadskrevende. Vi har klart oppgaven med å bygge ut en fantastisk oljeindustri. Nå må vi klare å rette opp skaden etter den.