En hel kabal med åpne kort

Kommunikasjon er vanskelig. Det er derfor det er et eget fag..

Diskusjonene om kundelistene fra First House som involverte vår nåværende mat- og landbruksminister fortsetter. Om ikke i uforminsket styrke, så i alle fall i folks bevissthet og i form av ombudsmannens hodepine..

Jeg har vært der sjøl, hos ombudsmannen. Hos ombudsmannen for forsvaret den gang hans virksomhet ble oppsummert i Aftenposten og det tydelig ble slått fast at politikk i hjemkommunen slett ikke var noen grunn til at en ung, gift mann med småbarn ikke skulle tilbringe ni måneder i Nord-Norge. Det var den gang, ikke nå.

Samtidig forundret jeg meg over at statsråden på et tidspunkt overlot vurderingen til egen ekspedisjonssjef. Jeg tviler ikke på ekspedisjonssjefers integritet, men likevel. En gang var det slik at jeg tok kontakt med et fergeselskap som daglig frakter tusenvis av sultne nordmenn til de svenske, internasjonale matvarediskene – over polhavet. Vi har ei brygge ”midt i leia” der det er fartsbegrensninger for skip og båter som trafikkerer ut og inn fjorden. De omtalte fergene lager bølger. Noen ganger store bølger. Men nei, selskapet hadde spurt sine kapteiner og de kjørte aldri for fort. Kanskje jeg skal prøve den samme unnskyldningen når en sortkledd står i veikanten og påstår jeg  har kjørt for fort- For det gjør jeg jo aldri..

Statsråden for mat og landbruk har gått høyt på banen, selv om listene fortsatt ligger låst i skuffen. Høyt på banen med tydelige meldinger som handler om pris på mat, eiendomsrett og for eksempel hvor vanskelig alt er i landbruket vårt generelt og i byråkratiet spesielt.

Likevel forundrer det meg at statsråden som tidligere har levd av å gi råd, ikke tar seg råd. Råd til å låse opp skuffene, og ta fram listene. Noe som like mye gjelder de bedriftene som hun har gitt råd til, og fått råd av. I mitt enkle hode burde listene hatt et helt annet fortegn, en helt annen inngang enn hemmelighet.

For i erkjennelsen av at kommunikasjon er vanskelig, i erkjennelsen av at du ikke er like dyktig i alle mulige innganger i livets og i arbeidslivets mange faser, må det tale til din fordel at du i erkjennelsen av nettopp det, søker råd der du håper og tror fagkunnskapen sitter. At du søker råd for at du selv skal bli bedre, søker råd for at bedriften din eller organisasjonen din skal bli bedre. Ikke nødvendigvis for å blottlegge hva rådene innholder, men for å synliggjøre en grunnleggende åpenhet og ærlighet der kunnskapsoppbygging på alle vis er et livslangt prosjekt.

Kommunikasjonsbransjen er sammensatt av mennesker med bred erfaring. Likt og ulikt, noen ganger mest ulikt. De er der, og de lever godt av å la kunder ta del i den kunnskapen de besitter. Hver gang de spiser lunsj sammen, spiser de med to gafler. Den ene bruker de i salatbollen, den andre skriver de regninger med. Når de så skjuler seg bak en høy, hemmelig mur fordi noen har spurt dem om råd, bidrar bare til at det stilles spørsmål med hvilke råd de gir og verdien av dem. ”Vi har en hemmelighet i kjelleren”, liksom. Den er både mystisk, og veldig rar.