Grunneierrettigheter
Staten, kommunen eller private har i visse situasjoner rett til å overta annen manns grunn. Slik overtakelse kalles ekspropriasjon (oreigning). Typisk vil det være aktuelt å ekspropriere grunn til offentlig infrastruktur som vei, skole, sykehus, kraftverk med videre.
Dersom du har fått varsel eller signal om ekspropriasjon, bør du være klar over at:
· Ingen har anledning til å starte opp arbeid på din eiendom, uten at det først foreligger:
o ekspropriasjonsvedtak, eller
o avtale med grunneier, eller
o uttrykkelig tillatelse fra grunneier til å starte arbeidet før avtale er inngått
· Ekspropriasjonsloven (oreigningslova) innebærer at det skal foretas en avveining mellom de samfunnsmessige interesser som ligger i det offentliges behov og dine interesser som privat grunneier. En lovlig ekspropriasjon krever at samfunnets interesser veier tyngst. I motsatt fall kan det ikke eksproprieres. Dette kravet innebærer at myndighetene også må vurdere å nytte alternative arealer der det er naturlig. Det bør for eksempel unngås å bygge ned dyrket mark der man kan ta i bruk andre arealer. Det følger av forskrift til loven at man skal forsøke å komme til en minnelig ordning før ekspropriasjon gjennomføres.
· Det offentlige kan ikke ekspropriere mer areal enn det som er nødvendig for å gjennomføre tiltaket. Dog kan det – etter omstendighetene – eksproprieres til parker og andre grøntarealer, buffersoner, med videre.
· Om det er mulig bør du få erstatningsareal for det som avstås. I motsatt fall skal du ha riktig pris for avstått areal, dvs:
o salgsverdi; som utgangspunkt, eller dersom denne ikke gir fullgod dekning
o bruksverdi (eller gjenkjøpsverdi der gjenkjøp er aktuelt)
· Du kan i tillegg ha krav på ulempeerstatning ved for eksempel:
o økt kjørelengde
o dårligere arrondering
o båndlegging av arealer
· Hovedregelen er at du har krav på dekning av utgifter til juridisk bistand i første instans.
Ta gjerne kontakt med en av advokatene ved Bondelagets Servicekontor AS dersom du har spørsmål. Dette inngår i medlemsservicen. Har du behov for nærmere oppfølging kan vi enten påta oss saken som et advokatoppdrag, eller formidle kontakt med et av våre samarbeidende advokatkontorer.
Rådighetsbegrensninger
I en del sitasjoner kan det også være aktuelt for det offentlige å begrense grunneiers rådighet over egen eiendom. De vanligste tilfeller for slik rådighetsbegrensning omtales under punktet om naturvern. Det kan også være aktuelt å ekspropriere for eksempel kommersielle rettigheter.
Et grunnvilkår for ekspropriasjon er at nytteverdien av inngrepet er større en skadeverdien for den som utsettes for det. Dersom det er tvil om nytteverdien er større enn skadeverdien, skal det ikke eksproprieres.
Ved ekspropriasjon skal det gis full erstatning (se skjønn), jf blant annet Grunnloven § 105 og Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjons Tilleggsprotokoll nr. 1 artikkel 1.
Se også foredraget "Skal grunneier ha sin del av verdien ved anlegg og ledninger?", holdt av fagsjef Ole Jacob Helmen under seminaret "Areal og eiendom 2009".