- Stasskogs strategi overstyrer en forsvarlig forvaltning av regelverket overfor de bruksbrettetigede, het det da Norges Bondelag uttalte seg om forslaget. Nå har Stortingets næringskome avgitt en innstilling om "Lovforståelse om tilleggsjord er å anse som en bruksrett i statsallmenning".
I 1974 sa et enstemmig Storting at nye driftsformer som opprettelse av fellessetre, dyrking av kulturbeite og fulldyrking av arealer for gras- og høyproduksjon inngår i bruksretten.
I 1992 da den nye bygdeallennings- og statsallmenningsloven ble behandlet, la landbruksdepartementet til grunn at selv om bruken skulle innebære et annet og nytt formål enn tidligere, ja så må den nye brukes fortsatt anses for å ligge innenfor bruksretten når bruken tilfredsstiller et jordbruksmessig behov.
I 2008/2009 mener det samme departementet at det er nødvendig med en lovendring for å akseptere tilleggsjord som bruksrett.
Ikke grunnlag
- Det er ikke grunnlag for et standpunkt om at utvisning av setre ligger innenfor bruksretten, mens utvisning av tilleggsjord faller utenfor, slår Bondelaget fast.
Samme misforståelse
- Departementet baserer sitt standpunkt på samme misforståelse som Statsskog, skrev Bondelaget i uttelelsen sin . - Statsskog har gjort seg skyldig i en isforståelse av premisser i rettesbehandlinger og lovtekster, og det er underlig at departementet er enig med Statsskog og ender opp med samme misforståelse, heter det.
Les brevet til Næringskomiteen her
Her kan du lese brevet til Landbruks- og matdepartementet
Kontaktpersoner i Norges Bondelag: Harald Milli,