Uendret resultat for samdrifter i melkeproduksjon

I denne artikkelen sammenligner vi samdrifter i melkeproduksjon med vanlige melkebruk av samme størrelse som var med i driftsgranskingene. Samdriftene besto av 2-3 aktive deltakere og det var med 33 samdrifter i 2009 og 34 i 2010. Antall årskyr var henholdsvis 41,0 og 41,7 for de to årene. Resultatet for samdriftene er fra selve samdrifta og fra annen jordbruksaktivitet deltakerne i samdrifta har, slik at all jordbruksdrift på de aktuelle eiendommene inngår. Sammenligningsgruppen av store melkebruk besto av 44 bruk i 2009 og 46 bruk i 2010 med henholdsvis 41,1 og 41,7 årskyr. Følgende tabell viser gjennomsnittstall for de to gruppene i 2009 og 2010.

	Samdrifter			Store melkebruk
	2009	2010	Endr	2009	2010	Endr
Antall bruk	33	34		44	46
Jordbruksareal i alt, daa	615	629	2 %	563	567	1%
Avling, FEm per daa	391	359	-8 %	405	384	-5 %
Antall årskyr	41	41,7	2 %	41,1	41,7	1 %
Liter omsatt melk	286 308	297 597	4 %	273 700	280 711	3 %
Melkekvote, liter	289 546	304 887	5 %	285 960	296 208	4 %
Melkepris, kr per liter	4,10	4,44	8%	4,14	4,46	8 %
Arbeidstimer i jordbruket	4 786	4 950	3 %	4 203	4 313	3 %
Produksjons- inntekter, kr:
Melk	1 173 100	1 320 000	13 %	1 133 600	1 251 800	10 %
Kjøtt og livdyr	514 700	530 900	3 %	505 500	505 600	0%
Tilskudd	687 800	725 200	5 %	597 600	646 300	8 %
Andre inntekter	39 000	60 000	54 %	40 100	39 700	-1 %
Kostnader, kr:
Variable kostnader	846 500	907 600	7 %	830 700	870 100	5 %
Faste kostnader inkl. avskr.	940 100	1 050 500	12 %	948 100	1 048 100	11 %
Eiendeler i jordbruket 31.12	5 460 400	6 207 800	14 %	5 834 400	5 831 900	0 %
Vederlag til alt arbeid og egen- kapital per årsverk, kr	282 600	284 400	0,6 %	248 800	247 100	-0,7 %

 Foto: øystein moi

Samdriftene oppnådde i 2010 om lag kr 37 000 mer i vederlag til alt arbeid og egenkapital pr årsverk enn andre melkebruk av samme størrelse. Ut fra vurdering av den statistiske usikkerheten som knytter seg til gjennomsnittstallene, er ikke disse forskjellene statistisk sikre. Materialet tyder på at det er en positiv effekt for samdrift, men endringer i tilskuddsreglene har bidratt til at lønnsomheten for samdrifter er noe svekket. Fra 2006 til 2010 har vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk økt med kr 63 300 for samdriftene og kr 67 100 for de store melkebrukene.

For alle melkebruk i driftsgranskingene var vederlaget til alt arbeid og egenkapital per årsverk kr 231 100 i 2010 mot kr 214 500 i 2009. Dette er en økning på nesten 8 %, samdriftene hadde en økning på 0,6 % mens vanlige melkebruk av samme størrelse hadde en nedgang på 0,7 %.

De store melkebrukene økte omsatt melkemengde med 2,6 % mens samdriftene omsatte 4 % mer melk enn året før. Samdriftene har hatt økning i omsetningen av kjøtt og livdyr fra 2009 til 2010, mens de store melkebrukene ikke har hatt økning av betydning.

På tilskuddssida er økningen størst hos de store melkebrukene med 8 % økning mens samdriftsbrukene har økt med 5 %. Økningen i tilskudd for samdriftene er kr 37 400 mens de store melkebrukene hadde en økning på kr 48 700. Totalt sett har samdriftene kr 78 900 mer utbetalte tilskudd enn de store melkebrukene, til sammenligning var forskjellen kr 194 700 i 2007. Mye av denne forskjellen ligger i større areal i drift som utløser større areal- og kulturlandskapstilskudd, større kjøttproduksjon som fører til mer utbetalt distriktstilskudd for kjøtt, flere dyr som gir høyere grunnlag for produksjonstilskudd for dyr og litt mer utbetaling av diverse andre tilskudd. Det er særlig utbetaling av driftstilskudd melk som har minka hos samdriftene, og som gjør at differansen i utbetalt tilskudd mellom samdriftene og de store melkebrukene har blitt mindre. Dette skyldes endringer i regelverket som nå behandler samdrifter og enkeltbruk mer likt.

De variable kostnadene har økt for begge gruppene, med 7 % for samdriftene og 5 % for de store melkebrukene. I kroner var økningen henholdsvis kr 61 100 og kr 39 400. Størst er økningen for kraftfôrkostnadene, dette skyldes i stor grad økningen i produksjon av både melk og kjøtt, økningen for samdriftene var kr 163 100 mens de store melkebrukene økte de variable kostnadene med kr 118 300.

De faste kostnadene er nokså like hos samdriftsbrukene og enkeltbrukene av samme størrelse. Kostnadene til vedlikehold for både maskiner og driftsbygninger er størst hos samdriftene, mens de store melkebrukene har større kostnader til maskinleie og leasing enn samdriftene, det samme er kostnadene til leid hjelp. Økningen i samla faste kostnader fra 2009 til 2010 er størst hos samdriftene med en økning på 12 % mot 11 % hos de store melkebrukene.

NILF har siden regnskapsåret 2005 gjennomført regnskapsundersøkelser for samdrifter i melkeproduksjon. I alle disse årene har samdriftene ligget høyere enn enkeltbruk av samme størrelse når det gjelder vederlag til alt arbeid og egenkapital pr årsverk. Statistisk sett er ikke forskjellen i noen av årene sikre, til det er spredningen i det underliggende materialet for stor.

Arbeidsforbruket er noe større hos samdriftene enn hos de store melkebrukene. Dette kan forklares med at samdriftene har mindre rasjonelle enheter med delvis bruk av to driftsbygninger hos mange samdrifter, de har større areal som skal høstes, og de har en litt større produksjon av annet storfekjøtt som krever mer arbeidsinnsats. Målt i timer pr årsku hadde samdriftene et arbeidsforbruk på 119 timer i 2010. Tilsvarende tall for de store melkebrukene var 103 timer pr årsku. I 2005 var arbeidsforbruket henholdsvis 156 og 128 timer pr årsku, begge gruppene har dermed blitt mer effektive.

Arealbruken er større hos samdriftene og avling pr dekar ligger en god del under avling pr dekar hos de store melkebrukene. I 2010 var avling pr dekar hos samdriftene i gjennomsnitt 359 FEm mens den for de store melkebrukene var 384 FEm. Noe av dette kan forklares med at mange av de store melkebrukene ligger på flatbygdene på Østlandet, Jæren og i Trøndelag mens samdriftene er mer spredt over hele landet og kan derfor ha noe dårligere naturgitte forhold som derfor gir mindre avlinger. Dette vil også forklare at det totale arealet er en god del større hos samdriftene enn hos de store melkebrukene.

Samla eiendeler i jordbruket for samdriftene økte fra kr 5 460 400 i 2009 til kr 6 207 800 i 2010, en økning på 14 %. Tilsvarende tall for de store melkebrukene var kr 5 834 400 i 2009 og kr 5 831 900 i 2010, her var det en nedgang på 0,1 %. Samdriftene har nå litt større eiendeler enn de store melkebrukene, i 2007 var dette motsatt. Mer innsatt kapital, blant annet i mer moderne driftsbygninger og litt større enheter kan også være med å forklare at arbeidsforbruket pr årsku har gått ned.

Egenkapitalprosenten for samdriftene har gått ned fra 50 i 2009 til 48 i 2010. De store melkebrukene har en egenkapitalprosent på 41 i 2010, en nedgang fra 42 året før. For alle melkebruk var egenkapitalprosenten 54 i 2009 og 55 i 2010. Vi ser her at både samdriftene og de store melkebrukene har litt større gjeldsbelastning enn hva som er tilfellet samlet for alle melkebrukene. Den mest sannsynlige forklaring til dette er nok at det er investert mer på disse brukene, og at mye av dette er lånefinansiert.

Hos samdriftene ser vi at det er en betydelig økning både i produksjonsinntekter, variable og faste kostnader. Den største økningen har vi i melkesalget. Hos de store melkebrukene er tendensen den samme, men økningene er noe mindre, både for produksjonsinntekter, variable og faste kostnader. Det er også blitt mindre forskjell i utbetalt tilskudd mellom samdriftene og store melkebruk. Dette kommer av at tilskuddsreglene nå er mer like for samdrifter og enkeltbruk, driftstilskuddet for melk er nå det samme for samdrifter og enkeltbruk. Den fordelen som samdriftene her hadde, er nå borte.
 

Skrevet av Svein Olav Holien og Torbjørn Haukås

Kilde: Driftsgranskinger i jord og skogbruk