Vi er veldig avhengig av at lokallagene jobber godt. Her vil jeg trekke fram Alta Bondelag som har gjort en kjempejobb. Det er ellers bra engasjement rundt om i lagene. Nå er det viktig at vi nå jobber hardt, det er både Stortingsvalg og Sametingsvalg til høsten.  Jobben mot politikerne er viktig, så vi får jordbruket på dagsorden.

Året som har gått har vært hektisk. I tilegg til det ordinære organisasjonsarbeid har vi hatt møter med stortingsrepresentanter. Vi fikk også et svært hyggelig besøk av stortingsrepresentant Vera Lyseklett hjemme på gården. Der vi fikk diskutert jordbruket i Finnmark. Vi har og hatt møter med representanter fra sametinget, fylkes- og kommunepolitikere.  Møter med FeFo, NRL, Finnmarkskommisjon, LHMS, Gjensidige og Landbruks- og matdepartementet angående fredningssonen for rein er også blitt gjennomført.

Rovdyrproblematikken er noe som vi jobber mye med, og vi må få forståelse for at situasjonen er uholdbar for de som rammes. Fokus må rettes mot erstatningsordningene og uttak av skadedyr.

For øyeblikket står vi midt opp i en av de viktigste forandringene i norsk landbrukspolitikk på mange tiår. Målprisen for kjøtt og egg er foreslått fjernet. Både i denne saken og flere andre viktige saker for oss framover vil vi måtte gjøre viktige valg. Derfor er det viktig med bevisstgjøring og engasjement i hele organisasjonen. Vårens jordbruksforhandlinger, nytt prinsipp-program for Norges Bondelag, og ikke minst Stortingsvalget og Sametingsvalget til høsten er andre viktige saker vi må jobbe med.

Det var veldig positivt å se at det var hele fem stykker som søkte på ungdomskvota fra Finnmark, det gir håp om at ungdommen vil satse bare de får muligheten.

Til slutt vil jeg takke alle for den gode jobben som gjøres og en spesiell takk til Erlend Hykkerud, som er vikarierende organisasjonssjef.

Takk alle sammen!

Fred Johnsen 

Styrets beretning 

Det har vært avholdt ti styremøter. Tre var ekstraordinære telefonmøter og et i sammenheng med en studietur. Styret har hatt mange saker oppe til behandling. Av disse kan nevnes:

-          Jordbruksforhandlingene 2008

-          Regionale Miljøprogrammet (RMP) 2009-2012

-          Forskrift om fredning av visse områder i Finnmark mot reinbeite

-          Landbrukets HMS-tjeneste

-          Sameretten II

-          FeFos eiendomspolitikk

-          Rovdyrproblematikken

-          Eierskifte i landbruket

Styrets sammensetning 2008:

Leder:                                     Fred Johnsen, Tana

Nestleder:                   Lise Skreddernes, Lebesby

Styremedlemmer:       Jørn Sandberg Alta

”                                  Ståle Karlsen, Nordre Varanger

”                                  Lise K. Skreddernes, Lebesby

”                                  Laila Hagalid Berntsen, Tana

”                                  Rakel Løkke, Veidnesklubben

1.vara:                         Nils Erik Guttormsen, Tana.

2.vara:                         Camilla Vonheim, Porsanger.

3.vara:                       Svein Slåtsveen, Lebesby

Arbeidsutvalg:            Fylkesleder, nestleder og organisasjonssjef

HMS- kontakt:           Jørn Sandberg

Skole kontakt:            Laila Hagalid Berntsen, Tana

Utvalg Finnmark Bondelag har vært representert i:

Etterutdanningsutvalget for bønder i Finnmark: Lise Skreddernes

Referansegruppa for rovviltnemda i region 8: Ståle Johan Karlsen

Nordnorsk landbruksråd: Fred Johnsen (leder)

Samarbeidsutvalg i Bondelaget/Gjensidige for Finnmark: Fred Johnsen og Organisasjonssjef.

Representant i heimevernsrådet for Øst-Finnmark: Fred Johnsen

BU – plangruppe for Finnmark: Fred Johnsen

Regionutvalget for LHMS Finnmark: Laila Kristin Hagalid Berntsen

Styremedlem i Innovasjon Norge Finnmark: Laila Kristin Hagalid Berntsen

Det er pr. 31.12.08 357 medlemmer i Finnmark Bondelag. 

Lokallagenes arbeid og sammensetning

Alta Bondelag

Det har i 2008 vært gjennomført fem styremøter i lokallaget. Hvor det har vært åtte saker som er blitt behandlet. Blant sakene som har stått sentralt er; Høringsuttalelse i forbindelse med konsekvensutredning av Skoddevarre boligområde, grusuttak for bønder i Alta kommune, planlegging av aksjoner i forbindelse med jordbruksforhandlingene og reinproblematikken i fredningssonene rundt Alta.

Alta Bondelags styre deltok under den nasjonale avisaksjonen til Norges Bondelag i forbindelse med jordbruksforhandlingene. Da ble det delt ut aviser i gågata, alle venterom på helsesenteret, rådhuset, politikerpostkasser i Alta og på lokale mediehus.

Men den saken som har tatt opp mest tid i Alta har vært reinproblematikken på dyrket mark. Hvor det har vært en høring på om den eksisterende fredningssonen skal flyttes, bestå eller fjernes. Lokallagsleder Jørn Suhr har på bakgrunn av dette vært flere ganger i lokale og nasjonale medier. Han har også vært i møter med Reindriftsforvaltningen og ordføreren i Alta (Geir Ove Bakken) angående denne saken. I tillegg har han vært på befaring i problemområdet i Gargia. Det er også iverksatt en dialog med Sametinget og andre lokalpolitikere i Alta. Ettersom denne saken har tatt mye tid er grusuttak satt på vent.

I februar avholdt Alta Bondelag en studiering på Nordlys hotell om jordbruksforhandlingene. Lokallagslederen har også deltatt på ”Tenkeloftsamling” og Ledersamlingen til Finnmark Bondelag i Karasjok, sammen med nestleder Liv Unni Opgård.

Karasjok Bondelag

Det har vært liten aktivitet i lokallaget.

Kautokeino Bondelag

Det har vært liten aktivitet i lokallaget inneværende år. Lokallaget har ikke fått gjennomført årsmøtet for 2008.  

Laksefjord Bondelag

Året som har gått har vært et normalt år, for Laksefjord Bondelag. Det har vært avholdt to styremøter, samt ett medlemsmøte. I tillegg hadde laget fire samlinger opp mot jordbruksforhandlingene i 2008. Lokallaget har avholdt et 15 timers kurs i digital fotografering. Det var 15 elever som deltok på kurset, som gikk over fem kvelder. Kursansvarlig var lokallagsleder Svein Slåtsveen. Bondelaget har også bistått Laksefjord idrettslag med oppussing av vinduene på idrettslagshytta. Lokallaget har som målsetning i året som kommer og øke aktiviteten, og avholde et styremøte etter hver informasjonsutsending fra Bondelaget sentralt. De saker som blir tatt opp på de følgende styremøtene vil bli styrende for behovet for medlemsmøter.

Nordre Varanger Bondelag

Det har vært liten aktivitet i lokallaget i 2008, men for året som kommer ser ting lysere ut. For det er en ny optimisme for landbruket i Varanger, noe som vil medføre en økt aktivitet i laget i 2009.

Porsanger Bondelag

Det er blitt avholdt et møte i 2008 i Porsanger, hvor det er blitt behandlet fem saker. Den 16. august ble det i år som i fjor arrangert Åpen Gård på Bjørkås gård i Lakselv. Ca 270 personer besøkte arrangementet som var meget vellykket. Porsanger Bondelag sender en stor takk til Bjørkås gård som stilte gården til disposisjon og organiserte hele arrangementet. 

Porsanger Bondelag har gitt støtte til julebord for bønder og til Mearra Sámi Duoddji Dallu.

Lokallaget er nå oppe i 32 medlemmer, og er representert i fylkesstyret med 2. varamedlem.

Tana Bondelag

Det er blitt avholdt fire styremøter og det er behandlet 21 saker inneværende år i Tana Bondelag. Lokallaget deltok på et landbrukspolitisk møte i Kirkenes. Der fremla de sine saker for daværende bondelagsleder Bjarne Undheim og fiskeriminister Helga Pedersen. De deltok også i avisaksjonen som Norges Bondelag gjennomførte. Da ”kuppet” de Finnmarken og delte de ut smaksprøver av yoghurt ved Tana Bru. Blant annet truet redaktøren i avisen med anmeldelse og rettssak. Selv om de fikk kraftige reaksjoner anså Tana Bondelag aksjonen som svært vellykket. I tillegg deltok lokallagsleder Per Andreas Mathisen på demonstrasjonen mot WTO ved Stortinget med fylkesleder Fred Johnsen.

Veidnes Bondelag

Lokallaget har i 2008 hatt tre styremøter, to av disse i forbindelse med jordbruksforhandlingene og ett i forbindelse med høringsuttalelsen til FeFos eiendomspolitikk. Det skulle vært avholdt kurs med veterinær Hilde Estensen om sykdom på storfe/småfe, men grunnet flytting måtte hun avlyse dette. Vi har nå en dialog med veterinær Tore Simensen angående gjennomføring av dette. Lokallagslederen deltok på landbrukspolitiskmøte i Kirkenes og på ledersamlingen i Karasjok. Ellers har det vært et rolig år. 

Lokallagstyrene i Finnmark 2007/2008

Alta Bondelag

Leder: Jørn Suhr

Nestleder: Bodil Mannsverk

Kasserer: Vegard Hykkerud

Sekretær: Knut Arne Mikalsen

Styremedlem: Johnny Veidemo

Studieleder: Liv Unni Opgård

Karasjok Bondelag

Leder: Jon Egil Olli

Styremedlem: Torgeir Nordsletta, Synnøve Nordvang, Alma Helander og Fritz Erlandsen.

Kautokeino Bondelag

Leder: Ole Klemet Anders Hætta

Styremedlem: Isak Anders Hætta, Ole Henrik Pentha og Johan Mikkel K. Hætta

Laksefjord Bondelag

Leder: Svein Slåtsveen

Styremedlemmer: Viggo Myhre, Geir Wirkola

og Else Andersen (sekretær)

Kasserer: Lise Skreddernes

Nordre Varanger Bondelag

Leder: Ståle Johan Karlsen

Nestleder: Hanne J. Harila

Kasserer: Jørn Ottar Olsen

Studieleder: Hanne Harila

Skolekontakt: Hanne Harila

Porsanger Bondelag

Leder: John-Inge Henriksen

Nestleder: Einar Andersen

Kasserer/studiekontakt: Grete-Liv Olaussen

Styremedlemmer: Erling Moe og Jan Martin Olsen

1. vara: Camilla Pedersen
2. vara: Jan Håland
3. vara: Line Kristoffersen

Revisor: Jan Åge Thomassen

Tana Bondelag

Leder: Per Andreas Mathisen

Nestleder: Laila Hagalid Berntsen

Kasserer: Solveig Balto

Sekretær: Sven R. Anderssen

Styremedlem: Øyfrid Hansen

Varamedlemmer: Tim Hugo Erlandsen og Roger B. Rist

Studieveileder: Tormod Nilsen

Revisorer: Arnhild E. Anti og Erna Erlandsen

Veidnes Bondelag

Leder: Rakel Løkke

Nestleder: Arve Jacobsen

Kasserer/sekretær: Torild Klemetsen  Styremedlem: Vally Persen

Studieleder: Gudmund Løkke 

Vikarierende organisasjonssjef 

Siden 1. september har fungerende organisasjonssjef Veronica Andersen hatt fødselspermisjon. For henne har Erlend Hykkerud vikariert i hennes sted. Hykkerud har en mastergrad i medievitenskap og har jobbet som journalist i Altaposten og Porsgrunns Dagblad. Han fungerer i vikariatet frem til 1. juni.   

Ny internettside

Norges Bondelag oppgraderte sin hjemmeside den 15. september. I den sammenhengen ble alle fylkessidene oppdatert. Det nye publiseringsverktøyet har bidratt til at det er blitt lettere å publisere saker på nettet, og Finnmark Bondelag har lagt ned en del arbeid i å oppdatere nettsiden med nyheter som berører landbruket i Finnmark, samt saker som Finnmark Bondelag jobber med. Vi anbefaler alle våre medlemmer og samarbeidspartnere til å besøke www.bondelaget.no/finnmark.   

Klage på vedtak til Finnmarkskommisjonen

I juni 2007 gjorde Finnmarkseiendommen (FeFo) et vedtak som berørte det landbruksfaglige miljøet i Finnmark. Vedtaket omhandlet Finnmarkseiendommens behandlingsrutiner og strategier for dyrket mark. Det har nå Finnmark Bondelag sendt en klage på til Finnmarkskommisjonen. Klagen er blitt behandlet av klageinstansen. Mer om klagen finner dere på vår nettside: www.bondelaget.no/finnmark

Finnmark Bondelag mente at forhandlingene i 2008 var særs viktige. Både med tanke på Soria-Moria erklæringen og regjeringas forpliktelser gjennom denne, og med de erfaringer og signaler vi har fått etter forhandlingene i 2007. Finnmark Bondelag understreker viktig­heten av at bøndene etter årets forhandlinger må ha en reell positiv inntektsutvikling. Landbruket kan ikke gå på akkord med seg selv og akseptere et dårlig forhandlingsresultat. Da er et brudd et bedre alternativ etter vårt skjønn.

1. Sammendrag med prioriteringer

-          Budsjettrammene for jordbruket må økes.

-          Kostnadsveksten i landbruket må tas ut gjennom økte priser til bonden.

-          Distriktstilskuddene må opprettholdes.

-          Fraktujevningsordningene må styrkes.

-          Det må igangsettes et investeringsprogram for landbruket mot år 2024.

-          Avløserordningene må styrkes.

-          Bortfall om krav om enighet med reindrifta for tilskudd til konfliktforebyggende tiltak mellom reindrift og jordbruk.

-          Midler til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket må økes i Finnmark.

2. De enkelte ordninger

Investeringsvirkemidlene

Investeringsbehovet for landbruket fram mot 2024 er stort også i Finnmark. Finnmark Bondelag kan ikke på noen måte se at dagens nivå på investeringsvirkemidlene kan imøtekomme de krav som stilles til framtidig husdyrhold og ikke minst innenfor landbruksproduksjonen. Vi støtter derfor forslaget om at det opprettes et eget investeringsprogram, som tas ut av jordbruksforhandlingene. I tillegg til å kunne gi økte investeringsmidler, kan dette frigi midler som kan brukes til å styrke inntekta til bonden.

Finnmark Bondelag mener at det igjen må åpnes for muligheten til fondsavsetninger. Dette kan bidra til bedret mulighet til å mindre investeringer på gården.

Investeringsnivået for landbruket i Finnmark har de siste år vært bra. Det er en trend at gårdbrukerne gjerne investerer stort ved utbygginger, men at det ofte skorter på de ordinære større vedlikeholdsprosjektene. Særlig gjelder dette indre Finnmark, der kvotegrunlaget er lavt til moderat, og hvor det er utført små vedlikeholdsoppgaver siden fjøset ble oppført på slutten av 1970-tallet. Finnmark nyter godt av de såkalte SUF-midlene, og vi foreslår at disse midlene kan brukes også til større vedlikeholdsoppgaver på gårdene.

Avskrivningssatser må videre økes til 30000,- kr og nivået for rentestøtte må heves for å følge med renteutviklinga i samfunnet. 

Generasjonsskiftedilemmaet

Gjennomsnittsalderen til en Finnmarksbonde er ca 50 år. Om 10 år vil svært mange være over 60 år, og for mange kan tida da være moden for å trekke seg ut av landbruket. Med dagens ordninger for melkekvotesalg og prisnivå på gård vs. enebolig, kan følgende dilemma bli en realitet: Skal en selge melkekvota og bli boende på gården, eller skal en selge hele gården og kanskje måtte ta opp et boliglån for å skaffe seg bolig etter at en er ute av drifta. Et salg av gården gir i mange tilfeller ikke dekning for å kjøpe seg annen bolig i bygda. Ved salg av melkekvoten kan selger oppnå bra pris og fortsatt ha en plass å bo. Dersom det ikke er noen som vil overta gården, faller valget i dag lett for mange: De selger melkekvota.

Dette er en uheldig situasjon og kan gi en svært dyster utvikling i landbruket i Finnmark. Finnmark Bondelag mener at vi allerede i dag ser konturene av denne utviklinga. Vi ønsker derfor å komme dette i møte, og ber Norges Bondelag om å se på muligheten for at følgende ordninger kan være en mulig løsning på problemet:

-          skattefritak for salg av gård i aktiv drift.

-          Tilskudd til eldre generasjon

-          Rentefritt lån til oppføring av bolig nr. 2.

-          Bedring av tidligpensjonsordningen for landbruket.

 Korn og kraftforordningene

Prisnedskrivningen av norsk korn er et grunnleggende element i norsk landbrukspolitikk. Landbruket i Finnmark er i vesentlig grad basert på husdyrbruk. Tilgang på rimelig og kvalitativt godt kraftfor er en nøkkelfaktor for å gi tilfredsstillende inntektsmuligheter innen husdyrbruket vårt. For å sikre en positiv utvikling vil vi foreslå følgende:

a. Mellomfrakttilskuddet styrkes tilsvarende siste års økning i transportkostnader

b. Stedsfrakttilskuddet styrkes

Økologisk produksjon

I forhold til regjerings mål om økt andel økologisk produksjon vil Finnmark Bondelag fremheve at satsningen ikke må gå på bekostning av ressursene som er satt av til tradisjonelt landbruk.

Velferdsordningene

I Finnmark har arbeidsmarkedet blitt mye strammere de siste år, samtidig som lønnsveksten blant ufaglærte har økt. Dette skyldes en enorm bygge- og entreprenør­virksomhet i fylket. Resultatet er at landbruket ikke på noen måte kan konkurrere lønnsmessig om arbeidskraften, og vi står uten avløsere. Av den grunn bør avløser­tilskuddet økes. Dette gjelder både maks tilskudd til avløsning for ferie og fritid, og dags­sats ved sykeavløsning.

3. Produksjoner

Generelt

Den kostnadsveksten næringa har opplevd må tas ut i markedet. Av den grunn mener vi at det må etterstrebes at målprisen for alle næringer tas ut.

Finnmark Bondelag mener at landbruket må få kompensert tidligere års kostnadsvekst, i tillegg til at det tas høyde for framtidig prisvekst. Finnmark Bondelag mener at det fortsatt må være et press og stort fokus for å heve målprisen.  Dersom en oppnår målpris over tid, må importvernet opprettholdes. Den norske bonden må ikke straffes for at verdens­markedsprisene har steget.

Potetprodusjon

Distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge er innført for å bedre inntekten for yrkesprodusentene innen grøntsektoren og sikre en geografisk spredd produksjon. Til­skuddet skal stimulere til kvalitetsproduksjon og ordnede omsetningsforhold. Kravet for å oppnå dette tilskuddet er at poteten er levert godkjente omsetningsledd. For Finnmarks del er avstanden til nærmeste godkjente pakkeri / omsetningsledd er ca. 45 mil fra Alta.  En transport dit må dekkes av produsenten, og med en kg pris på i underkant av 3 kr, er dette ikke regningsvarende.

I 2007 var det 167 daa potet i Finnmark fordelt på 46 produsenter. Kun et titalls av disse produserte i et så stort omfang at det gav grunnlag for salg. Antallet potetprodusenter har fra 2003 blitt nesten halvert i Finnmark. Prosentvis har dette endret seg fra 19% av antallet søkere av produksjonstilskudd til 12%. I 2004 ble tilskuddsatsen for AK-tilskuddet likt for sone 6 og 7, og for Finnmarks del ble satsen redusert med 300 kr/daa. Dette uten at det ligger noen rimelig grunn for dette.

Finnmark Bondelag mener at AK tilskuddet for potet i sone 7 må økes betydelig, for å få opp denne type produksjon- Økt produksjon er viktig både av hensyn til markedsdekning av kortreist potet, og fordi det er viktig at også bønder i Finnmark kan ta ut en merpris i markedet på sine produkter. Potet er en av få produksjoner som egner seg klimatisk i Finnmark i tillegg til grovfôrproduksjon. Nettopp av klima- og geografiske hensyn er det svært vanskelig å ha maskinsamarbeid i potetproduksjonen. Investerings- og drifts­kostnadene er derfor relativt høye for potetprodusenter i Finnmark.

For å kompensere for at potetbønder i Finnmark ikke oppnår distriktstilskuddet på 1 kr/kg, mener vi at AK-tilskuddet må heves til 1800 kr. Dette vil i noen grad kompensere for driftsulempene og for merarbeidet med å omsette varene selv.

Grønnsaksproduksjon

Forholdet som er beskrevet ovenfor gjelder i stor grad også for grønnsaker. Finnmark Bondelag mener derfor at AK-tilskuddet for grønnsaker i sone 7 må heves til kr. 2000 /daa.

Grovfôrproduksjon

Grovfôr er bærende for nesten all husdyrproduksjon som foregår i Finnmark. Til tross for at antallet bønder har gått ned, har antall daa dyrka mark økt de siste 4 år. I dag er gjennom­snittlig areal størrelse på 260 daa/bruk. Vi ser også at gjennomsnittlig melkekvote har økt fra i samme periode, og er i dag på 124 000 l.

Til tross for at klimaendringene også har kommet til Finnmark, kan vi fortsatt kun høste 1 gang. Dette betyr at vi må ha 3 ganger så stort areal, som for eksempel de sørvestlige deler av Norge. Det store arealet er ikke noe bøndene i Finnmark velger å ha, men er et resultat av at produksjonsomfanget på gårdene har økt. I tillegg til at det bare kan høstes en gang, er våren svært knapp med tanke på at alt våronnarbeidet skal gjøres på så store arealer. Finnmark Bondelag mener at det er på tide at AK-tilskuddet over 200 daa for sone 7 heves, og vi foreslår at grensa for ordinær sats heves til 400 daa. Når det gjelder den reduserte satsen, mener vi det er urimelig at det gis et flatt tilskudd på kr. 50 for sone 3-7. Vi foreslår derfor at redusert sats for AK-tilskuddet for sone 3-7 reduseres med samme forhold som for sone 1 med 33 %.

Sau

Sauenæringa har fått et løft de siste årene. I Finnmark har vi også fått nyetableringer av sauebruk de siste år. Noe som er svært positivt for kulturlandskapet, men ikke minst for distriktene. For ytterligere å styrke næringa foreslår Finnmark Bondelag at:

-          det ytes flatt dyretilskudd for sau fra 0-200.

-          samme tilskudd til livlam som vinterfora sau.

-          Beitetilskuddet økes til 40 kr/sau.

-          Ullprisen økes.

-          Påsettlam inkluderes i beregning for avløser tilskudd.

Melkeproduksjonen

Melkeproduksjon er bærebjelken i landbruket i Finnmark. Driftsgranskningene for Nord-Norge har vist at melkeproduksjonsbruk ikke har hatt den samme inntektsutviklinga i 2006 som sauebrukene. I tillegg er kostnadsveksten for melkebruk høyere enn for sau. Opprettholdelse av melkeproduksjonen og antallet melkebruk er viktig for landbruket i Finnmark og den tjenesteyting næringa behøver. Av konkrete tiltak foreslår vi:

-          Fjerning grense for dyretilskudd på 50 melkekyr, men beholde maks grense.

-          Fjerning av telledato.

-          Øke beitetilskuddet til 300 kr/melkeku

-          Beholde dagens kvoteordning for melk. Kvotebegrensing på 400000 l for enkeltbrukere.

-          Lemping på kvoteforskriften i områder der melkeproduksjonen er truet.

-          Beholde driftstilskuddet for melkeproduksjon.

Samdrifter

Finnmark Bondelag mener at antalls begrensingen bør fjernes, men at det skal innføres dokumentasjonskrav for aktivitet for alle brukere. Kvotebegrensingen bør beholdes som i dag på 750 000 l melk. For å sikre fortsatt melkeproduksjon i små landbrukskommuner, bør økt avstand mellom samdrifter innen kommunen tillates.

Storfe

Av konkrete tiltak foreslår Finnmark Bondelag:

-          Fjerning av telledato for å sikre jamn tilgang på slakt til slakterier.

-          Øke beitetilskuddet til 140 kr for annen storfe enn melkekyr.

-          Stimulere til kvalitetsslakt gjennom kvalitetstillegg på slakt.

Skog

Finnmark fylke har for året 2008 blitt tildelt kr 300 000,- til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Dette er en reduksjon fra året før på 40%. Årets tildeling og fravær av midler på skogfond, gir liten mulighet til å holde oppe investeringsnivået i primærskogbruket.

De siste årene har NMSK og SMIL midlene blitt tildelt i en felles pott, der det har vært mulig å omdisponere mellom de to formålene. Finnmark har i flere år hatt større behov på skogsida enn det vi har fått i tildeling fra SLF. For Finnmark sin del har det betydd at vi har måttet ta midler fra SMIL prosjekter og bruke på skogtiltak. Dette er en lite ønskelig situasjon da fylket har mange gode kulturlandskapstiltak.

I tildelingsbrevet for 2008 heter det blant annet at fylkesvis fordeling baserer seg på behovs­angivelse fra fylkene, omfang av skogbruk og aktivitetsskapende tiltak. Skogbrukssjefen mener at dette totalt sett gjør at Finnmark bør få en større pott til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Sammenligner vi oss med andre ”små” skogfylker, f.eks Rogaland og Troms, får de mer midler til satsing på kystskogbruket enn vi mottar til ordinær skogbruk.

I forhold til det totale behovet for tilskudd til skogtiltak i Finnmark ser vi at vi har et større behov på midler til skogkultur (tynning, planting og ungskogpleie) enn på skogsveier og skogbruksplanlegging. Samtidig er det NMSK-midlene som reduseres år for år, og skog­eierne i Finnmark har per i dag ikke skogfondsmidler å sette inn i tiltak, som man har i skogstrøka.

Finnmark Bondelag mener at skogbruket må styrkes i Finnmark. Vi foreslår derfor at tilskudd til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket må økes  opp med 50% i forhold til  bevilgningen i 2008.

4. Andre forhold

Rovdyr.

Finnmark Bondelag vil understreke at midler som bevilges over jordbruksforhandlingene ikke må brukes til tiltak i rovdyrutsatte områder. Rovdyr er miljøverndepartementets anliggende og vi forventer at nødvendige bevilgninger ytes når det er behov for av­dempende tiltak mellom rovdyr og beitenæringen. Landbruket skal ikke må ta et større ansvar for rovdyra enn det vi gjør i dag, hvor våre beitedyr må gjennomgå lidelser for at rovdyrstammen i Norge skal økes.

I Finnmark har Havørnstammen blitt så stor at Havørna nå er en skadegjører på lam i beiteperioden. Havørn forekommer i dag som hekkefugl langs kysten fra Rogaland til Sør-Varanger. Etter fredningen i Norge i 1968 har bestanden tatt seg opp, og den regnes i dag som livskraftig. Dagens havørnbestand er anslått til å være mellom 3200 - 3800 par. Det har vært observasjoner på flokker med 10-15 havørn. Det ytes i dag ingen erstatning for tap av beitedyr (lam) til havørn. Da flere av våre beiteområder for sau i Finnmark ligger på øyer og i kystnære områder, og havørn bestanden vokser, mener vi at det må gis erstatning for tap av lam til havørn.

Konfliktforebyggende tiltak mellom landbruk og reindrift.

Ordningen har vært i flere år, og videreføres fra år til år gjennom forhandlingene foran jordbruksavtalen og reindriftsavtalen. Ordningen forvaltes av Innovasjon Norge. Midlene, NOK 2 mill. pr. år, er etterspurte og nyttes stort sett i sin helhet hvert år. Det kan gis støtte til gjerdebygging, ekstra foring, ekstra gjeting og andre tiltak der utøverne av de to næringene går sammen om tiltak som kan gi den nødvendige uttelling.

Det er nettopp det siste punktet som i dag ikke fungerer tilfredsstillende i Finnmark. Kravet om enighet mellom landbruk og reindrift, gjør at mange bønder ikke får ta del i disse midlene. Dette gjelder særlig i områder der konfliktene mellom reindrift og landbruk er store og i indre-Finnmark. Vi ser at i mange tilfeller har reindrifta en annen oppfatning av ulovlig beiting av rein på innmark, enn det bonden har. Når reindrifta ikke aksepterer at reinen beiter ulovlig på bondens innmark, kan det heller ikke søkes om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak fordi en søknad fordrer enighet mellom disse næringene. Resultatet er at bonden alene må påta seg kostnaden med å føre opp et gjerde som hindrer for rein. Kostnadene på slike gjerder (høyere en 150 cm) ligger i snitt på 100 kr pr. løpemeter. Kostnadene avhenger veldig av hvilken grunn gjerdet oppføres.

Med tanke på de forslag til endringer i reindriftsloven som er foreslått i NOU 2007:13 om at det er bondens ansvar å sørge for at rein ikke beiter ulovlig på innmarka, og de erfaringer som er referert ovenfor mener Finnmark Bondelag at reglene for konfliktforebyggende tiltak mellom landbruk og rein må endres. Kravet om enighet mellom reindrift og landbruk må tas vekk, for å sikre at alle bønder kan søke om midler til eksempelvis gjerdebygging for å hindre rein på innmarka si. Tilskudd til gjerding på eget areal må gis uavhengig av reindriftas samtykke.

Avgifter og skatter

For å imøtekomme den store kostnadsveksten som landbruket nå tar del i, mener vi at re­gjeringen må lempe noe på avgiftsnivået. Vi mener også at et økning av jordbruks­fradraget er nyttesløst, når bare 68% av bøndene kan dra fullt nytte av dette grunnet den lave inntekten.

Innføringen av merverdiavgift på avløsertjenester har vært uheldig for avløserlagene. Finnmark Bondelag mener at MVA på slike tjenester bør fjernes. Dette er viktig og nødvendig for at den nye avløserordningen skal kunne etableres også i næringssvake områder som Finnmark. Forskuttering av MVA er en belastning for mange bønder som har lav likviditet. Tilbakemeldinger fra avløserlag i Finnmark er at medlemstallet i av­løser­lagene gikk ned, da MVA ble innført på tjenester. Dersom avløsertjenester tas ut som MVA-pliktig tjeneste tror vi at dette kan bidra til økt bruk av avløserlagene.
 

Ledermøte 2008

Lederne i lokallagene i Finnmark var samlet i Karasjok 18. og 19. november.Årets møte ble avholdt i på Rica hotell i Karasjok. Ordfører og varaordfører var Fred Johnsen og Jørn Sandberg. Temaet for møtet var ”Trusler mot landbruket i Finnmark – rovdyrene spiser opp sauene og generasjonsskifte ødelegger økonomien for fremtidens bønder”. En rekke innledere var hentet inn for å gi svar og debatt. Blant annet var Magne Asheim fra Statens Naturoppsyn og Geir Østereng som er viltforvalter i miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen. De holdt innlegg om rovviltsituasjon og forvaltningen av rovdyrene.

Halle Arnes fra Landbrukets HMS-tjeneste holdt innlegg om deres tilbud og situasjon i Finnmark. Det var mye snakk om situasjon i Vest-Finnmark, hvor det ikke er noe HMS-tilbud tilgjengelig. Fylkesleder Fred Johnsen utfordret HMS-tjenesten med å få iverksatt en 50prosent stilling i Vest-Finnmark slik at HMS-arbeid kan komme i gang for alvor i hele fylket.

1. vara i styret Nils Erik Guttormsen har solgt melkekvoten sin, og holdt en innlegg om årsakene til at han hadde valgt å selge kvoten. Hvor han kom inn på det tilbakevendende temaet generasjonsskifte og hvor viktig rammebetingelsene er for landbruket.

Assisterende direktør i Innovasjon Norge i Finnmark, Liv Edel Berg, holdt et innlegg og svarte på spørsmål om finansieringsmulighetene i landbruket i dag.

Arnold Johnsen holdt et innlegg om løsninger og situasjoner som man kan ende opp i om man skal overdra eiendommen sin. Foredraget hans vil etter hvert bli lagt ut på vår hjemmeside. Styreleder i Tine Meieri Nord og styremedlem i Tine BA, Einar Kristiansen, holdt et innlegg om pilot prosjektet "Melk i fremtiden". Hvor han trakk frem viktigheten av å tenke langsiktig som melkebonde.

Avslutningsvis var det landbruksdirektør Øystein Ballari som holdt et innlegg om situasjonen i Finnmark i dag. Han trakk frem flere ulike positive eksempler i landbruket i Finnmark i dag.

Dag to av ledermøtet bestod i hovedsak av et landbrukspolitiskkurs i regi av Norges Bondelag. De som stod for kurset fra Norges Bondelag var 1. nestleder Eli Reistad og Renate Kvamme fra næringspolitiskavdeling i Norges Bondelag. Responsen til det landbrukspolitiske kurset var udelt positive fra deltakerne på ledermøtet.

Etter temamøtet var avsluttet satte resulasjons komitéen seg ned. Komitéen bestod av lokallagslederne Jørn Suhr (Alta Bondelag), Rakel Løkke (Veidnes Bondelag), Per Andreas Mathisen (Tana Bondelag), Jon Egil Olli (Karasjok Bondelag), Ole Klemet Hætta (Kautokeino Bondelag) og leder for komitéen Svein Slåtsveen (Laksefjord Bondelag).

Uttalelse fra Ledermøte

FINNMARK BONDELAG mener

Myndighetene må bedre rammebetingelsene for matproduksjon i landsdelen, slik at grunnlaget for finnmarksbondens levevilkår kommer på nivå som gjør at nedgangen gårdsbruk reverseres.

Virkemidler kan være

• markedspriser som står i forhold til de reelle kostnadene ved å produsere lokal, trygg mat.
• Finansieringsordninger som styrker etablering og drift av nye og eksisterende gårdsbruk.
• Rentestøtteordninger og statsgarantier ved privatfinansiering.
• At finansieringsordninger legges til rette slik at lokale leverandører og tjenesteytere benyttes i størst mulig grad
• Å styrke fokuset på familiebruk

Dyrkbart areal må tilrettelegges for matproduksjon, private særinteresser for, ikke matproduserende aktivitet, bør overstyres.

Viltlovens nødrettparagraf må vurderes i forhold til bondens ønske om å trygge egen buskap.

I dag utvannes landbruksrådgiverstillingene i kommunene, denne trenden må stoppes. Og målet må være å styrke landbruksrelatertestillinger og heller etablere landbruksvikarer og HMS tjenester for landbruket i kommunene.

Unge bønder kurs Alta 

Finnmark Bondelag arrangerte i samarbeid med Alta kommune "Nye bønder" kurs 25.-25. oktober. Kurset var et tilbud til fremtidige bønder i Vest-Finnmark og for de som har tatt over et gårdsbruk. Det var i hovedsak bønder fra Porsanger og Alta som deltok på kurset. På kursets første dag var det i Terje Haug fra Landbruksinfo i Skjåk som stod for kursingen. Han gav kursdeltakerne en grundig innføring i hvilke løsninger det eksisterer når et eierskifte i landbruket skal gjennomføres. Det ble gitt mange gode tips og råd, og det var mange spørsmål fra kursdeltakerne. I tillegg til Terje Haug holdt også organisasjonssjef i Troms Bondelag, Jørn Agersborg, et innlegg om Norges Bondelag og hvordan organisasjonen jobber med landbrukspolitiske og økonomiske rammer i landbruket. Distriktssjef i Landbrukets HMS-tjeneste, Halle Arnes, holdt et innlegg om hva de jobber med og hvorfor de er der for bøndene.

Dag to av kurset hadde flere ulike innleggere. Signe Olaussen fra Landbrukskontoret i Alta, Styremedlem i Tine Meieri Nord, Bodil Mannsverk, Åse Vøllestad fra Fylkesmannens landbruksavdeling, Rune Olsen fra Innovasjon Norge, Roar Haug fra Vest-Finnmark Forsøksring og KSL-revisor Ove Arne Andreassen gav de "nye" bøndene en innføring i hva deres instanser kan tilby bøndene i fremtiden. Det var alt fra tilskuddsordninger til nytten med KSL.

På fredagskvelden var det middag og sosialt samvær på Nordlys hotell.

Fredning mot reinbeite i Alta og Porsanger

Fredning mot reinbeite i områdene rundt Alta og Porsanger har tatt opp en del tid til Finnmark Bondelag i året som er gått. Opphevelse av reinbeitefredning. Saken har vært aktuell for Finnmark Bondelag helt siden reindriftsstyret vedtok oppheving av fredningsbestemmelser i 2003. I 2007 nedsatte Landbruks- og matdepartementet arbeidsgrupper som skulle finne fram til funksjonelle grenser for reinbeiter i Alta og Porsanger kommuner. Finn­mark Bondelag har vært representert ved Jørn Sandberg i Alta og Erling Moe i Porsanger. Arbeidsgruppene som jobbet med saken klarte ikke å komme frem til en helhetlig omforent løsning som det var forventninger om. Selv om det var en vilje til det hos partene. Saken ligger nå hos Landbruks- og matdepartementet, og det vil mest sannsynlig komme en avklaring i saken våren 2009.

Om oppheving av de reinbeitefrie områdene

Finnmark Bondelag mener at de reinbeitefrie områdene omkring Alta by bør opprettholdes. Vi har ikke forståelse for at reindriftsstyret og LMD nå ønsker å frigi om­råder som har vært fredet for reinbeiting. Da det er ikke foretatt noen utredning for hvorvidt reindrifta har behov for disse områdene, antar vi at fredningsbestemmelsene oppheves kun grunnet reindriftas generelle beiterett i utmark. Forslaget fra reindriftsstyret innebærer en økning av rein­beite­arealet i Finnmark på 4 ‰. Gevinsten i form av større reinbeite er etter vårt syn ikke formålstjenlig sett opp mot den forventede økning i konfliktnivået mellom reindrifta og andre interesser.

Om forhandlingene

Ved inngangen til forhandlingene understreket møteleder at det var landbruket som skulle bære forhandlingene. Et brudd i forhandlingene var å anse som støtte til reindriftsstyrets ved­tak. Dette la urimelig press på den ene forhandlingsparten for å finne løsninger som motparten kunne leve med. Forhandlingene har vist seg å være svært vanskelige. Blant annet fordi Rein­driftsforvaltningen, som statens representant, ikke har forholdt seg som rådgiver, men vært svært aktive til fordel for reindrifta. Reindriftsforvaltningens rolle som referent har også vært mangelfull, da merknader til møtereferater ikke har blitt notert og tatt til etter­retning. Vår mot­part har heller ikke forholdt seg lojal til den enighet arbeidsgruppa har kommet fram til, men endret standpunkt og argumentasjon under forhandlingene. Dette har gjort det nærmest umulig å komme til for­ståelse med motparten. Finnmark Bondelag finner det urimelig at en forhand­lings­part skal kunne endre mening gjennomgående gjennom møtene, uten at det medfører noen konsekvens i negativ retning for dem.

Om forhandlingsresultatet

Finnmark Bondelag mener landbruket har vist seg løsningsorientert i forhandlingene. Vi har kommet med konkrete forslag både til beitegrenser og konfliktorgan, men vår motpart har ikke funnet disse tilfredsstillende og dermed avvist for­slagene. Dette beklager vi, og forventer at de eksisterende beitegrensene opprettholdes øst for Alta elva.

Reindriftsmyndighetene har tidligere vist seg tafatte når det gjelder sanksjoner mot evt. lovbrudd i reindrifta. Vi frykter derfor at den enighet som er framforhandlet ikke vil bli overholdt av reindrifta. Reindriftsloven gir klare føringer for sanksjoner ved interne konflikter, men eksterne konflikter er lite omtalt. Finnmark Bondelag forventer at Reindrifts­myndig­hetene overholder den framforhandlete avtalen på vestsiden av Altaelva, og iverksetter tiltak umiddelbart dersom ulovlig beiting av rein forekommer innenfor frednings­bestemmelsene.

Om konfliktorgan

Forslaget om lokale konflikthåndteringsråd er Finnmark Bondelag skeptisk til. Vi mener at et overordnet konfliktråd er viktig for å sikre prinsipiell like­behandling av konflikter. Forslaget fra arbeidsgruppa om at konflikthåndteringsrådet skal være involvert før det søkes om midler til konfliktforebyggende tiltak, mener vi er uheldig. Det medfører økt saksbehandlingstid på slike tiltak, og dermed økt psykisk belastning på den enkelte bonde. I søknader om gjerdeoppføring etter nevnte ordning, opplever vi at reindrifts­utøvere trenerer søknaden fra bonden i enkelte områder. Dersom konfliktorganet skal ha en rolle som arbeidsgruppa skisserer, er det helt avgjørende at rådet har en overordnet rolle innenfor fylkesgrensene.

Bjørkås gård – Åpen gård

Lørdag 16. august ble det arrangert Åpen gård på Bjørkås gård i Lakselv. Det var det eneste arrangementet som ble avholdt i Finnmark i 2008. Arrangementet hadde dette året sitt 20 års jubileum. Det var andre året på rad at Bjørkås gård åpnet portene for nysgjerrige barn og voksne, og det var omtrent 270 som var på gårdsbesøk. De besøkende fikk hilse på hester, griser, kalver, kyr, en hane, høner og det var også en liten traktorpark for de yngste. Porsanger rideklubb var også en del av arrangementet. De stilte med hester og gav barna en ridetur. Det var laget en natursti, hvor de besøkende kunne få teste sine kunnskaper om landbruket. Porsanger Bondelag har gitt klart uttrykk for at Åpen gård 2008 var vellykket, og at de gjerne gjentar det i 2009.